Helserapporten
Helserapporten:
ATOPISK EKSEM
En av de store folkeplagene er eksem, og da i særdeleshet "atopisk eksem". Denne typen eksem har vært et mysterium for forskerne i lang tid, og pr i dag har man ikke funnet sikre metoder som kan helbrede den hundre prosent. Man regner faktisk med at hele 15 prosent av alle barn på et eller annet tidspunkt er plaget av denne formen for eksem, og selv om mange vokser det av seg, er det fortsatt mange som sliter med dette hele livet. Man regner at cirka 2 prosent av befolkningen har denne plagen hele livet. Noen får også denne hudsykdommen senere i livet, og vi ser at antall tilfeller av en eller annen grunn har økt kraftig de siste 30 årene, sammen med andre allergiske utslag som høysnue, astma og matallergi. Vitenskapen hevder at dette henger nøye sammen, og mennesker med f.eks. høysnue og matallergi, plages ofte med atopiske eksemer.
Hos barn, starter eksemen allerede de første levemånedene, og kalles gjerne "barneeksem". Spedbarn med atopisk eksem får ofte røde og væskende utslett i kinnene. Det kan også være eksem i hodebunnen eller det kan spre seg utover på overkroppen, armer og bein. Etter hvert kommer det skorper på utslettene. Kraftig kløe kan gjøre barnet utilpass og urolig Selv om mange av disse blir kvitt eksemen underveis, vil de vanligvis ha tendens til "tørr hud" resten av livet. Årsaken til eksemen er mange, og ofte i kombinasjon. Tørr luft, ull, vaksemidler og såper, kjemikalier, svette, stress og ikke minst matvarer er viktige ting å tenke på, dersom du skal redusere plagene. Mange har, ved å legge om matvanene, opplevd markante bedringer i sine plager. Du kan for eksempel be å få tatt en håranalyse. Den vil kunne fortelle de om matvarer du er sensitive mot. Dette kan for eksempel være melkeprodukter, hvete, enkelte grønsaker osv. En håranalyse vil kunne hjelpe deg langt på vei. De fleste med atopisk eksem, vil også få problemer i tørr luft. Spesielt gjelder dette på vinterstid i Norge, da man benytter fyring for å holde varmen, og inneluften blir mye tørrere enn om sommeren. Nesten alle mener også de blir bedre av sol og saltvann.
Barn over spedbarnstadiet får som regel et tørrere utslett, hyppigst i albuebøyene og knehasene, men også på håndledd og ankler. Voksne får vanligvis tørre og skjellende utslett, som regel i hud som ligger over ledd. Utslettet kan også forekomme andre steder på armer og bein, eller på overkroppen og i ansiktet. Håndeksem er vanlig. Atopisk eksem reagerer vanligvis raskt på behandling, og det er jo en fordel, selv om det kan bli like ille igjen kort tid etterpå. Helt typisk for atopisk eksem er at både utbredelse og særlig intensitet endrer seg dels spontant, som følge av forskjellige behandlingstiltak. Om det ikke endrer seg ved for eksempel en kortisonkrem, er det neppe et atopisk eksem du har. Det er mange stadier i intensitet, fra lett kløe til åpne sår og blemmer som lekker. Det betyr at forskjellige utslag av eksemet skal ha behandling som er tilpasset akkurat det stadiet. Ved voldsomme utslag bør du kontakte legen din for å få den riktige styrken av mottiltak. Dersom du får behandling med en sterk krem, må du fortsette med mildere krem etterhvert. Å stoppe behandlingen fordi det har blitt bedre, vil vanligvis føre til en rask oppblussing, og så er vi like langt...
Det du ikke kan gjøre så mye med, er den arvelige faktoren. Det er en betydelig arvelig faktor i samsvar med definisjonen av atopi. Om begge foreldre har eller har hatt atopisk eksem, har hvert av deres barn ca 50-70 % risiko for atopisk sykdom og ofte med atopisk eksem som start. Om det ikke er noen kjent atopisk sykdom i kjernefamilien, er risikoen for hvert barn likevel 10-15 %, og også noen av disse vil få atopisk eksem. Noe av den immunologiske delen av atopi synes å være knyttet til spesielle kromosomer. Slike ting er ikke noe man kan forandre på, men ved å ta endel forholdsregler, kan livet med atopisk eksem bli mye enklere. Det var i 2006 forskningen fikk et gjennombrudd da den fant sterke indisier på at eksemen skyldes genfeil. Genfeilen gjør at atopisk hud får en barreiere-defekt som tillater fuktighet å sive ut av huden. Samtidig trenger det vi er i kontakt med lettere inn i huden. Det kan bety at vi lettere utvikler allergier, fordi huden ikke er i stand til å beskytte godt nok mot stoffer utenfor kroppen. Etter denne oppdagelsen, satte legemiddelindustrien straks i gang med å utvikle "intelligente kremer", som skal utligne denne svekkede barrieren mot "inntrengere". Disse kremene vil trolig være i handelen om forholdsvis kort tid.