Helserapporten
Helserapporten:
DEN STØRSTE PANDEMIEN
I disse hysteriske pandemitider, kan det være nyttig å se på hva folk hadde å slite med før.
Den siste store pandemien opplevde vi I 1968, med den såkalte Hong Kong influensaen, og før det, Asiasyken fra 1957. Den verste I forrige århundre, var imidlertid spanskesyken fra 1917 til 1920, som angivelig tok livet av nesten 100 millioner mennesker. Alle disse tre influensavariantene stammet fra fugleinfluensa, som muterte, det vil si skaffet seg egenskaper som menneskeinfluensa.
Alle pandemiers mor, er imidlertid Svartedauen. Og visste du at denne sykdommen fortsatt herjer flere steder på kloden, I likhet med mange av de andre gamle plagene, som spedalskhet, tuberkulose etc. Hvert år smittes mellom 1500 og 3000 mennesker av pestbasillen Yersina pestis. Slik svineinfluensaen til nå har oppført seg, er det ikke usannsynlig at svartedauen tar livet av flere mennesker enn svineinfluensaen i år. Noe å tenke på for alle hysteriske mennesker som forbreder seg på det verste.
Svartedauen er i dag utbredt Sentral-Asia, Kasakstan, Kina og til og med i USA. Pesten holdes under kontroll av Verdens Helseorganisasjon WHO, men det siste store utbruddet skjedde I Kongo for tre år siden, og tok livet av et femtitalls mennesker på kort tid. I en 15-års periode fra 1989 og til og med 2003, registrerte WHO rundt 3000 dødsfall grunnet pestbasillen. Mens man på 1300-tallet var uten behandlingsmuligheter, står helseteam klare med gode behandlingsformer i dag. Man regner med at 2000-3000 mennesker smittes hvert år, men dødsprosenten er forholdsvis lav.
På 1300-tallet var man nesten sjanseløs dersom man fikk Svartedauen. De fleste døde etter 3-5 dagers sterke smerter. I Norge ble trolig 65 prosent av befolkningen utryddet, og I Europa alene skal 25 millioner mennesker ha mistet livet. Husk at at det var langt mindre mennesker den gangen, så 25 millioner millioner betød omtrent en halvering av verdensdelens befolkning. I EU har man satt etablert et forskermiljø som studerer oppblomstringen av svartedau-pesten. Så langt kopler man blant annet klimaforandringer til den økte utbredelsen.
Det er særlig enkelte dyrearter som blir hardt rammet. Blant annet er prærieulven i ferd med å bli utryddet flere steder i USA.
India, Algerie, Zambia og Malawi har også vært rammet de siste årene. En rekke asiatiske land har pest, samt land i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Men som oftest dreier det seg om enkelttilfeller. Rotter har i all tid fått skylden som smittebærerne for denne pesten, men som vanlig har noen forskere nå trukket disse teoriene i tvil. Det er imidlertid en kjennsgjerning at Svartedauen først kom til Norge via landets to store internasjonale havner, Oslo og Bergen, etter all sannsynlighet med skipsrotter fra Ukraina. Tidspunktet var vinteren 1348/49. Etter dette fulgte en rekke epidemier, før man 300 år senere fikk et nytt og voldsomt pestutbrudd, som igjen halverte befolkningen.
I dag står vi rustet til å ta imot pandemier på en helt annen måte enn før. Disse sykdommene er tross alt naturens redskap for å balansere livet på denne kloden. Når vi nå opplever å få en såkalt svineinfluensa, er denne, til nå, for en bagatell å regne i forhold til hva verden har opplevd før. Dødeligheten og styrken på denne influensaen viser seg ikke å være sterkere enn de årlige influensaene menneskeheten har å stri med. Faktisk blir vel mange flere mennesker syke av frykten for å bli syk, enn selve sykdommen.