Helserapporten
Helserapporten:
DIABETES I OG II
Disse sykdommene har mange, men hvor mange vet mye om dem? Hva er forskjellen på diabetes I og II? Hvorfor får vi dem, og hva kan vi gjøre for å forebygge. Ikke minst, hvordan kan vi leve med sykdommene og få kontroll over dem?
Årsaken til diabetes er enten mangel på insulin (diabetes I) , eller at insulinet ikke har god nok virkning ( diabetes II) eller en kombinasjon. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet på den måten at det transporterer sukkeret som blir dannet av maten vi spiser, til cellene som energi for dem. Høyt blodsukker oppstår gjerne 1-2 timer etter at man har spist, og har man da ikke insulin nok til å transportere sukkeret over i cellene, får man problemer. Det er viktig at nivået holdes jevnt hele tiden, og da er det viktig å spise regelmessig.
Diabetes I skyldes altså mangel på insulin. Den forekommer i alle aldre, men de fleste er unge når de får sykdommen (under 40 år). Diabetes II skyldes at insulinet virker dårlig. Den er vanligst hos overvektige personer og hos eldre, men kan også være en konsekvens av andre sykdommer. Denne kan i mange tilfeller reguleres med riktig mosjon, kost og livsstil, er mest vanlig og kommer mest hos eldre og middelaldrende mennesker. Dessverre har diagnosen også blitt mer og mer vanlig de siste tiårene, og forskerne nøler ikke med å karakterisere diabetes som en livstilssykdom. Et sunnere kosthold er den beste måten å forebygge diabetes på. I dag bruker menneskene alt for mye sukker og søtningsmidler, og kroppen blir overbelastet. Nå har over to prosent av alle nordmenn diabetes, og mellom 80 og 90 prosent av alle med sukkersyke, har Diabetes II.
Insulin lages i bukspyttkjertelen og har til oppgave å regulere sukkermengden i blodet. Når denne funksjonen svikter, forrykkes balansen, og fører enten til for lavt eller høyt blodsukker. Galt nivå på blodsukkeret er altså den viktigste indikasjonen på diabetes.
Mens symptomene er tydelige og utvikler seg raskt ved diabetes I, er tilfellet det motsatte på diabetes II, og det betyr at pasienten kan gå lenge uten å forstå at han er syk. Galt bloduskkernivå gir imidlertid endel plager som tretthet og uopplagthet. Særlig symptomatisk er kraftig tørste med tilhørende hyppig og kraftig vannlating.
Diebetes er en livslang sykdom. Hvis du har fått sykdommen, har du behov for god opplæring og nær oppfølging hos en fast lege. Det er viktig at du lærer å måle blodsukkeret og regulere behandlingen selv. Hvis du skal bruke insulin, må du også lære å sette sprøytene selv. Varig omlegging av kosten er nødvendig. Måltidene bør være små, men hyppige. Du bør spise karbohydrater (for eksempel brød) til hvert måltid, men unngå for mye sukker og sukkerholdig frukt og matvarer. Kosten skal inneholde mye fiber og lite fett, og du bør sørge for å få nok proteiner, mineraler og vitaminer. Hvis du er overvektig, er det viktig å arbeide med å gå ned i vekt. For personer med type 2-diabetes er dette den aller viktigste delen av behandlingen. Det er ikke alltid så lett, men du kan klare det. Snakk med legen din. Dersom du har nyoppdaget diabetes, har du en lovfestet rett til opplæring
Diabetes er i sterk økning over hele verden. Det er anslått at over170 millioner mennesker har sykdommen, dette ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) Innen 2030 kan antallet være over det dobbelte og som i Norge har fire av fem personer med diabetes type 2. For å holde diabetes i sjakk, er det viktig å spise ofte og riktig. Tilbudet av matvarer for sukkersyke, er langt større i dag enn for noen år siden, og det skulle ikke være noe problem å ha et fullverdig kosthold med de mulighetene som finnes. Gir man blaffen, mister man lett kontrollen på sykdommen, og det kan føre til alvorlige komplikasjoner.