Vitamin C for kroppens vedlikehold

 

C-Vitamin er det vanlige navnet på stoffet askorbinsyre. I vitamintilskudd brukes en form som kalles askorbat, f.eks. natrium-askorbat. Mens de fleste dyr danner C-vitamin i kroppen selv, hører mennesket til de få artene som ikke selv kan danne stoffet.

Det blir mer og mer tydelig at anbefalt dagsanbefaling for mange vitaminer kanskje er for lav, og at mat alene ikke alltid gir oss nok vitaminer og mineraler. En nylig rapport fra «Council of Responsible Nutrition» (CRN), fant at 80 prosent av kvinner og 70 prosent av menn får i seg mindre enn to tredjedeler av det som er anbefalt for et eller ere næringsstoffer. Anbefalt daglig inntak av C-vitamin er kun 80 mg. Generelt kan man tåle opp til 4 gram C-vitamin per døgn. Spiser du 200 milligram C-vitamin, opptas kun ca. 4/5 av dette. Spiser du større mengder, nedsettes opptaket ytterligere. Røykere har nesten dobbelt så stort behov for C-vitamin, som ikke-røykere, grunnet nedsatt opptak. Behovet for C-vitamin økes ved fysisk stress. Overdosering skjer kun sjelden, da kroppen utskiller overskudd av C-vitamin gjennom urinen. Ved inntak av over 2 gram C-vitamin daglig, kan kvalme, diaré oppstå og det er risiko for nyresten. Det er dessuten sett økning i tilfeller av blærebetennelse.

Det har vært påstått siden 1930-tallet at store doser vitamin C kan motvirke kreft. Legemiddelindustrien og medisinsk forskning satset i stedet på utvikling av kjemikaler, stråleterapi og kirurgi, og på 1970-tallet dominerte slike tiltak fullstendig. Da nobelprisvinner Linus Pauling og den skotske legen Ewan Cameron i 1976 publiserte en kontrollert studie som viste at store doser vitamin C forlenget livet til dødssyke kreftpasienter, var det som “å banne i kriken” og ble de møtt av massiv kritikk. Nå har nyere forskning klart antydet at de hadde rett. En debatt om hvorvidt meget store mengder vitamin C, som 1-5 g daglig, kan påvirke kroppens arveanlegg, er foreløpig avvist av sakkyndige. Dr. Lester Packer, som er professor på instituttet for molekylær- og cellebiologi på universitetet i California, har sagt; Det er vanskelig å få beskyttende nivåer av noen næringsstoffer kun fra maten.» Han sier videre at «tilskudd er nødvendig» for å få i seg nok antioksidanter for å redusere risikoen for enkelte kroniske sykdommer.

C-vitamin er viktig for kroppens immunforsvar og beskytter bl.a. mot virus og bakterier. Sammen med jern er C- vitamin nødvendig for dannelsen av en av de 20 aminosyrene kroppen din bruker for å danne proteiner. Denne aminosyren inngår i proteinet kollagen som er den bestanddelen i sener og brusk som motstår slitasje. Mangler man kollagen, medfører det at de minste blodkarene blir skjøre, og sår gror dårlig. Siden kollagen inngår i både brusk og bein blir dannelsen av dette vevet også defekt. Får du ikke tilstrekkelig med C-vitamin medfører dette på lang sikt skjørbuk. Det er imididlertid sjelden i vår del av verden. Vitamin C er i tillegg, sammen med toverdig jern, med i syntesen av karnitin, en kofaktor i dannelsen av peptider og er trolig av betydning i degradering av kolesterol og tyrosin, samt i syntesen av steroider.

C-vitamin nnes mange grønnsaker, bær og frukter og appelsiner har alltid vært fremmet som selve symbolet. Imidlertid er det mange andre produkter som inneholder mer av dette vidundervitaminet enn appelsinen. Her er innholdet av vitamin C beregnet til 51 mg pr 100 gram. Se denne listen over ting med mye mer: Guava (230 mg), Rød chili (225 mg), Solbær (159 mg), Rød paprika (140 mg), Grønn paprika (120 mg), Grønnkål (120 mg). Rosenkål (113 mg), Kiwi (105 mg), Brokkoli (70 mg), Jordbær (69 mg), Papaya (61 mg), Blomkål (58 mg). Husk at C-vitaminet brytes ned av koking, lys, oksygen, røyking og varme. Denne tabellen gjelder for ferske råvarer. Husk at inntak via maten er bedre enn kjemisk produsert askorbinsyre. Det er delte meninger om store mengder C-vitaminer hjelper mot forkjølelse. Personlig mener vi bestemt at det er tilfelle, så får hver og en prøve selv.

AV:TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar