Aksjemarkedet: Frykten råder inn i 2019

Amerikansk økonomi går på høygir. Likevel faller børsene kraftig. Hvordan er dette er mulig?

Høsten på Wall Street ble ikke som planlagt. Amerikanske selskaper tjente penger som gress i våres, og analytikerne var samstemte om at de ville tjene enda mer i tredje kvartal. Alt lå til rette for at børsfesten skulle fortsette. Så kom oktober, og børsene begynte å falle. Den første uken i desember falt børsene kraftig og årets børsoppgang er blåst bort. Samtidig tikker det stadig inn tall som viser at det går svært bra med amerikansk økonomi. Swedbanks sjeføkonom Øystein Børsum sier til Dagens Næringsliv at finansmarkedene er sykliske, og henger tett sammen med utviklingen i økonomien. Når økonomien går bra, øker ofte overskuddene til selskapene. Aksjekursene responderer kraftig på økonomien.

Aksjekurser er økonomi på steroider. Derfor blir det så rufsete når folk begynner å se mørkere på fremtiden, sier Børsum. Han sier at tilstanden i økonomien er ganske god flere steder i verden nå, men at utsiktene fremover forverres. Det er viktig for aksjemarkedet, som er fremoverskuende.  Vekstutsiktene er lavere i 2019, ikke bare i USA, men også i Europa, Japan og Kina. I Europa er børsutviklingen enda svakere enn i USA. Den tyske børsen har for eksempel falt nærmere 17 prosent så langt i år. – Min store bekymring er Europa generelt og Italia spesielt, sier Børsum. Renter har spilt en viktig rolle i børsfallene vi har sett så langt i år, og da først og fremst i USA. Ettersom Den amerikanske sentralbanken (Fed) har satt opp renten, har det blitt dyrere for amerikanske selskaper å låne penger for å gjennomføre nye investeringer.

Den siste tiden har vi sett at renten går opp, ikke bare fordi sentralbankene strammer inn, men fordi kredittpåslaget øker. For mange selskaper har rentepåslaget økt med ett prosentpoeng eller mer gjennom året. Når bedriftene skal låne penger, bestemmes renten hovedsakelig av rentemarkedet, men i tillegg kommer et påslag som kan variere etter hvor mye risiko kreditoren forbinder ved å låne ut til nettopp denne bedriften.

Inntjeningen til selskapene er ventet å bli svakere, samtidig som finansieringskostnadene stiger. Dette gjør at bedriftene får en dobbel smell, sier Børsum, som mener det er to årsaker til at kredittpåslagene øker. Den ene årsaken er at økonomien ser svakere ut, noe som betyr at kreditorene ser økt risiko når de låner ut penger. For å kompensere for høyere risiko, krever kreditorene økt avkastning for å låne ut penger. Den andre årsaken er at pengestrømmen fra sentralbankene har snudd.

Punkt tre handler om hvordan sentralbankene verden over har gått fra å pøse penger inn i markedene, til å gradvis stramme inn pengepolitikken. For 18 måneder siden sprøytet sentralbankene til sammen inn nesten 200 milliarder dollar i markedet i snitt hver eneste måned. Nå nærmer vi oss null. Nå har FED gått over fra å trykke penger til å makulere penger, mens Den europeiske sentralbanken (ECB) avslutter sin pengetrykking i desember.

Handelskrigen mellom Kina og USA får mye av skylden for børsfallet, men det handler mer om årsaker som er skissert over. Olav Chen i Storebrand mener handelskrigen så langt har hatt liten betydning for den økonomiske utviklingen, og han viser til at aktiviteten i Kina fremdeles er høy. Men  handelskrigen vil merkes fremover, også i USA, sier Chen. I forbindelse med G-20 møtet fikk president Donald Trump på plass en våpenhvile i handelskrigen med Kina på 90 dager, men markedet mistet mer og mer tro på at dette er en avtale som kan reversere den eskalerende handelskrigen mellom verdens to største økonomier.

En siste årsak til at børsene faller, er den dårlige stemningen som ofte brer seg når investorene kun ser røde tall. Alt tolkes negativt. Oljeprisfallet rammer oljeprodusentene, men for global økonomi vil oljeprisfallet være positivt, likevel faller børsene sammen med oljeprisen.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar