«The Terminal» er en amerikansk komedie-dramafilm fra 2004 samprodusert og regissert av Steven Spielberg, i hovedrollene Tom Hanks, Catherine Zeta-Jones og Stanley Tucci. Filmen handler om en østeuropeisk mann som blir sittende fast i New York John F. Kennedy Airport terminal når han nektes adgang til USA og samtidig ikke kan komme tilbake til sitt hjemland på grunn av et militærkupp. Filmen bygger på historien til Mehran Karimi Nasseri også kjent som Sir Alfred Mehran, en iransk flyktning som bodde i avgangshallen til Terminal One i Charles de Gaulle flyplass fra 26. august 1988 til juli 2006, da han ble innlagt pه sykehus for en uspesifisert sykdom.

I Madrid, på Barajas-flyplassen har vi faktisk det samme. De blir kalt de «spøkelsesreisende» og har bodd på flyplassen i flere år. De tjener penger på forskjellig vis. En av dem bruker følgende triks: Han stiller opp som reisende som har blitt ranet eller mistet dokumentene sine. F.eks: Passasjerene på Emirates flight EK144 til Dubai venter på å sjekke inn sine designer kofferter. Damer i dyre kjoler og menn i dress og slips venter i kø, nesten som om de skulle delta i et cocktailparty og ikke på en seks timers flytur over natten. Rutens monotoni blir avbrutt når en mann med en koffert desperat begynner søke i jakkelommene sine. «Jeg har mistet lommeboken og mine dokumenter,» sier han på engelsk. Medpassasjerende synes naturlig nok synd på ham, og tilbyr ham penger for å hjelpe ham ut av vanskelighetene. Det er bare at denne mannen slett ikke hadde noen reisedokumenter fordi han er fast tilbehør på terminal 4 på Barajas. Men et slikt skuespill skaffer ham raskt en del euro.

Anastasius, også kjent som El Griego (den greske), er den mest berømte spøkelsesreisende på Madrids flyplass. Han er rundt 50 år gammel og har en svart skinnjakke, svart skjorte og har en helt ny koffert med navnet sitt inngravert på siden. For flyplassarbeidere har El Griego blitt en permanent del av flyplassens landskap. Han har bodd i terminalen i minst fem år og er en del av en gruppe hjemløse som oppfører seg som reisende, i hans tilfelle en reisende som nettopp har blitt ranet. I motsetning til de hjemløse som bærer store bunter med seg og sover i de lange gangene som forbinder T2 og T3, blander «spøkelsesreisende» seg inn i mengden ved å oppføre seg som vanlige reisende mens de innehar gamle ombordstigningspass etterlatt av passasjerer. I februar 2019 registrerte flyplassen mer enn fire millioner passasjerer. De prøver å samle noen få euro ved å spørre folk om penger for å ringe til sin familie eller ambassaden. En ung mann som tilbrakte tid med El Griego, sier at de gikk mellom 16 og 18 kilometer om dagen, ifølge hans eget sporingsbåndsur.

Dette skal i følge avisen El País være den såkalte «El Griego» som har bodd på flyplassen Barajas i over fem år.

Den gratis busstjenesten som forbinder terminalene, gjør at «spøkelsesreisende» kan bevege hvor som helst. De husker flyplaner og vet hvilke flyreiser som er mest lønnsomme. Selv om det er dager som ikke gir noen suksess, prøver El Griego, som snakker litt fransk, og er flytende i engelsk, alltid lykken i Dubai-innsjekkingsdisken etter London og New York. Noen busssjåfører er i stand til å identifisere «spøkelsesreisende» fordi de er de eneste menneskene, bortsett fra flyplassarbeidere, som går av ved T3. Agustín, en sjåfør som kjører samme rute hver dag minst et dusin ganger, sier at han er i stand til å identifisere dem tredje gang han ser dem. Fra T3 går spøkelsesreisene to kilometer for å komme til forstaden Barajas, hvor de går for å kjøpe ting på rimelige supermarkeder. Hvis de har klart å samle 27 euro har de det som trengs for et rom med bad i et beskjeden vandrerhjem, der de vil overnatte.

McDonalds restauranten på T4 er et møtepunkt for de «spøkelsesreisende». Det er billig, serverer store porsjoner og ingen plager dem der. David, kledd i en lysebrun jakkesjakke, rødrutet skjorte og lue har sittet ved et bord utenfor restauranten i tre dager på rad. Han forteller de som vil høre at han mistet flyet til Tel Aviv, og har ventet på at et familiemedlem sender ham koden for en ny billett. Han sier at han sover lite, derfor er han mer nervøs enn vanlig, og føler seg strandet («Ja, nettopp som Tom Hanks i filmen [The Terminal]»). Den mest mystiske «spøkelsesreisende» er en 56 år gammel mann kjent som El Japonés (The Japanese) eller Del Chelsea (The Chelsea guy) etter treningsdrakten han bærer fra et av Londons beste fotballag. Han begynte å bo på flyplassen for åtte år siden etter å ha gjort en rekke uheldig forretningsvalg og har vært der siden. På ettermiddagen setter El Japonés seg på et McDonalds bord og kopler seg til gratis WiFi for å se kung fu videoer, filmer og dokumentarfilmer på YouTube.

Denne japaneren skal i følge El País nå ha vært på flyplassen Barajas i hele åtte år.

Om natten sover han på bakken i et hjørne av terminalen ved siden av et vindu med utstikt over rullebanene. Han våkner hver morgen klokka 6 og går direkte på badet for å vaske ansiktet og pusse tennene. Etterpå går han til et sted hvor han vanligvis kan finne frokostbokser lagt ut av hotell for gjester som går før frokostbuffeten åpnes. Etter frokost prøver han å leve som en som ikke involverer «å stjele, spørre eller true.» Han fungerer som en guide. Han ser etter travle passasjerer som haster avgårde med store kofferter, og gir dem en av de store handbagene han bærer med seg. Han vil også tilby å pakke passasjerers kofferter i plast for å beskytte dem. Han har også hjulpet å oversette til flyplasspolitiet når japanske reisende befinner seg i trøbbel.

El Japonés har ikke satt foten utenfor terminalen på et og ett halvt år. De andre «spøkelsesreisende» sier at han har forbindelser arbeidere som ofte vil gi ham gratis kaffe og mat. Han klager over det faktum at det spanske flyselskapet Iberia avbrøt sitt abonnement på Financial Times, en avis han elsket å lese, selv om han innrømmer at den viser en visjon av verden som er svært annerledes enn sin egen. Han hadde tenkt å forlate flyplassen før, men har siden mistet interessen for den ideen. Når han ble spurt om han kunne se seg tilbringe resten av livet på flyplassen, svarer han: «Ja, hvorfor ikke? Det kan skje. » Mellom 20 til 30 personer bor for tiden i Adolfo Suárez Madrid-Barajas, ifølge beregningene EL PAÍS gjort i løpet av de fire dagene avisen besøkte flyplassen. Nasjonalpolitiet, som er ansvarlig for sikkerheten på flyplassen, har identifisert de hjemløse, men deres pressedepartement ønsker ikke å gi noe mer informasjon om deres aktiviteter. Offiserer sier at disse ikke representerer noen trussel mot offentlig sikkerhet.

Spanias flyplassmyndighet Aena sier at de hjemløse har tilgang til terminaler fordi de er offentlige rom. De sier at flyplassen arbeider med myndighetenes sosialtjenester for å handle «så effektivt som mulig» for å løse tilfeller av sosial utstøtelse. Selv om flymyndighetene ikke vil gi noen offisielle tall, heter det at et økende antall mennesker velger å gå til velferdssentre. En spøkelsesreisende som ønsket å bli kjent som «No Name» har tilbrakt åtte måneder på flyplassterminalen. Mannen, som sier at han er fra Israel, fortalte sin historie til en kvinne fra London som spurte ham: «Hvor vil du dra?» Han svarte at han ville jobbe som fisker på Lanzarote. Hun kjøpte da en Ryanair billett og sendte den til ham. Datoen for reisen var 20. mars. Det er ikke kjent om han var om bord.

AV: TOM BJØRNØ