Antall fødsler i Spania fortsetter å falle til rekordnivåer. I 2018 var det 372 777 fødsler, det laveste tallet som er registrert de siste 20 årene. Det i henhold til sluttdata som ble utgitt onsdag av Spanias statistikkbyrå (INE).

I 2018 hadde spanske kvinner gjennomsnittlig 1,26 barn, det laveste tallet siden 2002. – Det viktigste å fokusere på er det økende gapet mellom antall ønskede barn (rundt to) og antall barn som folk faktisk har, forklarer Albert Esteve, demograf og direktør for Barcelonas Center for demografiske studier. I løpet av årets første seks måneder hadde bare tre spanske regioner flere fødsler enn dødsfall (Madrid, Murcia og Balearene, samt eksklavebyene Ceuta og Melilla). I denne perioden økte fødslene bare i La Rioja, med 5,9%, mens Melilla registrerte den største nedgangen: 27,6%.

I fjor var det fjerde året på rad der fødsler falt over hele landet, og hvor Spania opplevde en naturlig nedgang i befolkningen: I 2018 var det 54 944 flere dødsfall enn fødsler – denne trenden vil fortsette de neste årene. Vi har store befolkningsgrupper som eldes, og selv om de lever lange og sunne liv, er det fortsatt flere dødsfall enn fødsler, sier Esteve. Teresa Castro, en demograf for det spanske nasjonale forskningsrådet (CSIC), bekrefter dette: – Det er ikke en katastrofe. Det har skjedd siden 1970-tallet i Tyskland, der det er kompensert med innvandring. I Spania hadde 21,5% av nyfødte i første halvår en utenlandskfødt mor, mot 20,1% i samme periode i 2018.

Mellom januar og juni i år ble det født 170.074 barn i Spania, det laveste tallet siden registreringen begynte i 1941. Fødsler har gått ned i årets første seks måneder i fem år på rad. I år var fallet 6,2% ned fra 2018. Esteve insisterer på at den naturlige nedgangen ikke er bekymringsfull. Han understreker at det som er viktig er at forventet levealder har økt. I fjor gikk det opp med en tidels prosentpoeng til 83,2 år. Det virkelige problemet ligger i fallet i fruktbarhetsnivået, og i gapet mellom reproduktivitet og virkelighet. – Det gjenspeiler den økende vanskeligheten for unge mennesker å gjennomføre sine reproduktive planer, deres ønske om å danne en familie, sier Esteve. – Det er urealistisk å tro at vi kommer til å komme tilbake til nivået med to barn per kvinne i gjennomsnitt som vi hadde i 1980.

Spania er blant de landene med lavest fruktbarhet i Europa. De siste dataene fra Eurostat, i 2017, viser at gjennomsnittet er 1,6 barn per kvinne. Mens det i Frankrike er 1,9 og i Sverige 1,8. Det er et gap mellom nord og sør, hvilket skyldes to faktorer: Et mye mer prekært arbeidsmarked og en økonomisk belastning ved å føde barn. Økt fødselspermisjon vil ikke automatisk øke fødselsraten, men det er nødvendig med tiltak som gjør det økonomisk mer overkommelig å få barn.

Mange trodde at fruktbarheten ville gå opp igjen etter krisen, men det har den ikke. Det er flere jobber, men usikkerheten er fremdeles der. – Dataene viser at noe ikke stemmer, spesielt i aldersgruppen 30 til 40 år. Det er den viktigste perioden i voksenlivet for å etablere seg og få barn, legger Esteve til.

– Å ha et barn koster penger. De pengene kan komme som statlig hjelp og sosialpolitikk eller fra din egen lomme. I USA er det en mektig middelklasse som, til tross for manglende hjelp, klarer å dekke kostnadene. Skandinavene har også god økonomi og god statlig støtte. I Spania er det verken det ene eller det andre, fortsetter han. – Hvis vi legger til det faktum at kvinner bruker mye mer tid på foreldrerollen, blir situasjonen bare verre, sier demografen.

Uavhengig av verdiforandringer, som fører til at folk ønsker å utvikle andre aspekter av livet, som å studere, reise og så videre, betyr dette at de ikke lenger får barn i en alder av 20 år. Mange av 30-åringene har fortsatt problemer med å sikre seg en stabil jobb eller betale for bolig, forklarer Esteve. Når det gjelder å få barn, har vi høye standarder som er vanskelige å oppfylle. Og hvis unge mennesker bruker lengre tid på å flytte ut av foreldrenes hjem (i gjennomsnitt 29,5 år i Spania, sammenlignet med f.eks. 18,5 i Sverige, ifølge Eurostat) og flytte inn sammen med en partner, betyr det at barn kommer mye senere, sier Esteve.

I 2018 økte gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende for første gang til over 31 år (31.02). – Alle livets overganger er forsinket. Å få det første barnet senere betyr at det andre også blir utsatt, hvis det i det hele tatt kommer. Og tar du beslutningen om å få et barn sent i livet, kan du også få fruktbarhetsproblemer», sier Castro. Nesten en tredjedel av de fødende er kvinner over 35 år.

– Samfunnet i dag er annerledes enn det var for noen tiår siden. Flere unge voksne ønsker ikke å få barn. Blant de som ikke planlegger barn, er det de som påpeker at det skyldes økonomiske og stillingsrelaterte problemer, legger Castro til og mener det er der det er rom for forbedring, mens Esteve er skeptisk. Fødselsratene kan stige om noen år, delvis knyttet til økningen i befolkningen i fertil alder. Jeg er mer pessimistisk når det gjelder fruktbarhet, forklarer han. – Hvis jeg hadde en tryllestav ville alle kvinner som ønsket å få barn, snakke om 1,5 eller 1,6 barn per kvinne. Men for at det skal skje, må forventningene til jobb og frigjøring forbedres.

I Spania hadde 47,2% av barna født i 2018 en mor som ikke var gift, ifølge data fra INE. – Dette bringer oss på linje med det europeiske gjennomsnittet, selv om det finnes land som Frankrike eller Sverige der tallet er mye høyere. Det betyr ikke at det har vært en uvanlig økning i antall enslige mødre, men fremfor alt i antall ugifte par som bor sammen uten å gifte seg. Det er en veldig viktig samfunnsendring sammenlignet med for 30 år siden.

Foreløpige data fra første halvdel av 2019 viser også nedgang i antall ekteskap. I denne perioden var det 71 980 ekteskap, 1,2% mindre enn i samme intervall i 2018. Nedbrutt i regioner ble de største reduksjonene registrert i Cantabria (13%), Murcia (8,3%) og i La Rioja (8,1%). De største økningene så man i Galicia (18,1%), Ceuta (12,7%) og Balearene (2,7%).

AV: TOM BJØRNØ