Helt siden jorden ble til for 4,6 mrd. år siden, har CO2-nivået i snitt gradvis sunket fra 80% ned til 0,04%. For 500 millioner år siden var nivået 5000 ppm. (Partikler Pr Million), og under siste istid var nivået kritisk lavt, kun 180 ppm. Uten CO2, dør alt liv på kloden, da fotosyntesen er avhengig av den. Livet på landjorda var derfor nær ved å bli utslettet under siste istid. Takket være solens oppvarming av havet etter istiden, har CO2-nivået steget. Havet avgir nemlig CO2 til atmosfæren når vanntemperaturen stiger. Derfor ligger nivået i dag på 415 ppm, som historisk også er lavt.

Årsaken til at CO2-nivået i snitt har sunket helt siden tidenes morgen, ligger i den syklus som denne gassen lever i. Både havet og atmosfæren inneholder CO2. Konsentrasjonen i havet er 50 ganger større enn i atmosfæren. Denne balansen er styrt av en etablert og vitenskapelig godkjent fysisk lov. Når konsentrasjonen i havet synker, tilføres CO2 fra atmosfæren.

CO2 i havet tappes kontinuerlig ved sedimentering til kalsiumkarbonat på havets bunn. Denne tappingen av CO2 erstattes av CO2 fra atmosfæren for å opprettholde balansen. Naturen har ikke selv en funksjon som tilbakefører dette sedimentet til atmosfæren som CO2. Derfor har vi nå et historisk lavt CO2-innhold i atmosfæren. Fra jordens dannelse til i dag har altså denne prosessen senket CO2-nivået dramatisk. Det finnes ingen påvist grunn til å anta at denne prosessen vil opphøre.

Det foregår altså en kontinuerlig overføring av CO2 fra atmosfæren til havet for å erstatte sedimenteringen. Atmosfæren får sin CO2-tilførsel gjennom vulkansk aktivitet og annen aktivitet på jordens overflate. Denne tilførselen har ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde CO2-nivået. Det har altså historien vist oss. Når vi mennesker brenner olje og gass som vi henter opp fra jordens indre, hjelper vi den naturlige prosessen, og styrker muligheten for at kloden overlever med liv på overflaten. Selv med vår aktivitet, er jordens selvmord, grunnet sviktende fotosyntese, nok ikke til å unngå. Men det kan ligge millioner av år frem i tid.

I følge biologisk litteratur trives planter og dyr bedre med både høyere temperatur og høyere CO2-innhold. Optimum CO2-innhold for planter antydes å være 3 ganger høyere enn i dag, altså rundt 1200 ppm. For 6000 år siden var temperaturen i våre områder mer enn 2 grader høyere enn i dag, med godt liv.

Under den siste lille istid opplevde vi at millioner mennesker og dyr omkom grunnet kulde og mangel på mat. Lavt CO2-innhold ga dårlig plantevekst. Vintrene 1708-1709 antas å ha vært de verste. Midt i januar 1709 døde 24000 mennesker bare i Paris grunnet kulde og sult. I Europa som helhet strøk det med rundt en million mennesker denne måneden. Til og med i dag omkommer 10 mennesker av kulde mot 1 av varme på verdensbasis. I USA dør det årlig over 100000 flere mennesker i vinterhalvåret grunnet kulde enn det dør i sommerhalvåret av varme.

Våre politikere bruker enorme summer i kampen mot oppvarming av kloden, basert på et fundament de ikke lenger debatterer. De som betviler, fryses ut og risikerer politisk selvmord og svekket anseelse. Flere vitenskapsmenn har hoppet av FN’s klimapanel siden starten, grunnet politisering av deres arbeid. En av de var en svensk havforsker. Det hører vi lite om.

I mitt hode, lever vi i en syk verden, hvor en internasjonal organisasjon fatter beslutninger basert på irrelevant grunnlag. Politiseringen innen denne organisasjonen overstyrer sann vitenskap og historisk erfaring.

Til nå har jeg ikke sett klima- og miljøvernministeren fremføre dokumentasjon på effekten av CO2, annet enn at den er en klimagass. Med det nye partiet MDG, legges CO2-effekten inn i mange disposisjoner som berører våre liv. Når CO2 slett ikke har den effekt det hevdes, men tvert om er en livsviktig substans som alt liv er avhengig av, blir konsekvensen noe jeg helst ikke vil tenke på. Det er mitt ønske og håp at et politisk parti ber om en uavhengig vitenskapelig realitetsbehandling av grunnlaget for klimakrisen.

AV: Odd Furuseth, oafuru@hotmail.com