En oppbygging av styrker

Nostradamus (1503-1566) var oppsiktsvekkende presis i sine spådommer om fremtiden. Ikke bare påsto han at jorda var rund og kretset rundt sola femti år før Galilei ble født – han forutså revolusjonen i Frankrike og i Russland, at Europa skulle kastes ut i grusomme kriger på 1900-tallet og at en bombe skulle utvikles av radioaktivt materiale. Nostradamus forteller også om en sultkatastrofe som skal ramme store deler av jorden, og han spår krig mellom Vesten og asiatiske land. La oss gå inn i en pågående situasjon:

Kina krever det meste av Sør-Kinahavet og viser til eldgamle kart der et krav fra keisertidens Kina er tegnet inn. Det var den gang Kina kunne kreve underdanighet fra landene rundt Sør-Kinahavet. Nå fortsetter KIna sin ambisjon om å bli en militær stormakt. Landet anstrenger seg maksimalt for å få en marine i verdensklasse for å understøtte og befeste  posisjonen for å bli en global supermakt.   Verftsindustrien jobber intenst med å bygge nye krigsskip til landets marine. Hittil i 2018 har hele 15 moderne krigsskip blitt bygget. Og mange flere er underveis. Destroyere, fregatter, kryssere, korvetter og ubåter vil bli bygget i raskt tempo fremover mot 2025 for å støtte opp om ambisjonene om å bli Øst-Asias ubestridte sjef og en global militær supermakt. Med dette tempoet, vil Kina ha 3 operasjonsdyktige «Carrier Battle Groups» innen 2025, før 2012 hadde de ingen. Dette vil kunne gjøre Kina kapabel til å gjennomføre militære operasjoner i store deler av verden over lengre perioder, uten å være avhengig av å være i geografisk nærhet til det kinesiske fastlandet for nødvendige forsyninger.

Ifølge analyseselskapet «South Front», har Kina forandret  verden innenfor handel av  varer og tjenester. Landet har nå verdens største økonomi når det kommer til produksjon, og på vei til å få verdens største forbruksøkonom. For å opprettholde dette, er Kina avhengig av en stødig flyt av energiressurser og råvarer inn i landet, samt billig transport av ferdige industrivarer ut av Kina. Med prosjektet kjent som «den moderne maritime silkeveien», ønsker Kina å gjenoppta sin rolle som verdens økonomiske senter.  Motivasjonen bak et slikt massivt marinebyggingsprogram er først og fremst å beskytte de maritime handelsrutene som er livsviktige for å opprettholde landets økte velstand og politiske stabilitet. I tilfelle naturkatastrofer og kriger, må Kina ha kapasiteten til å holde disse vannveiene åpne. Med militærmakt om nødvendig.

Grafisk framstilling av Kinas nye atomdrevne hangarskip med plass til mellom 70 og 100 fly og helikoptre.

Ifølge «South Front» kommer Kina til å ha en svært sterk marine innen 2025. Sammen med byggingen av flere krigsskip, kommer mannskapet til å øke til rundt 100.000, opp fra ca. 20.000 i 2017, en femdobling i aktivt personell på 8 år! Det kalles opprustning. Målet er selvasagt også å utfordre USA som verdens supermakt på havet. President Trump og Pentagon svarer med å sette i gang planleggingen av et omfattende og revolusjonerende flåteutviklingsprogram. Med USA’s  forsprang og beviste kapasitet og budsjett er det dertfor tvilsomt om Kina vil være på linje med amerikanerne i 2025. Kina er innelukket geografisk av Japan, Riuykuku-kjeden, Taiwan, Filippinene, og Indonesia som hindrer Kina risikofri adgang til åpent storhav. Dette innelukkede havområdet er ansett som internasjonalt farvann av det internasjonale samfunnet.  Mulige naturressurser der burde ifølge internasjonal konsensus deles mellom kyststatene etter midtlinjeprinsippet. Kina anser imidlertid  området som så rikt på olje og gass at det ønsker selv å ta kontroll over det uten å bry seg om andre.  Det forsøker landet å gjøre ved å bygge en rekke flystriper og befestede utposter på korallrevene i farvannet. Kina krever suverenitet over området og truer andre lands militære og sivile skip som beveger seg for nærme utpostene.

Vestlige land oppfatter dette som brudd på den internasjonale enighet om fri ferdsel på alle verdens hav, noe Kina også er avhengig av for å få eksportert sine produkter, og en dom i Haag bekreftet dette nylig. Hva må Kina gjøre for å få fri vei ut? Muligheten for Kina er å erobre Taiwan som vil gi fri adgang til Stillehavet, men det er et vågalt eksperiment, så lenge Trump garanterer for Taiwans sikkerhet. Amerikanske B52 bombefly stasjonert på Guam flyr  jevnlig inn i området nord for Malaysia og sørover langs en sentral akse om midten av bassenget, før de snur og flyr nord-øst parallelt med innflyvningsruten.  Nord for Filippinene, setter de kursen tilbake mot flybasen på Guam. Fra Filippinene flyr amerikanerne også Poseidon P8 ut i det omstridte havområdet for å fremprovosere kinesiske reaksjoner. Australske og franske krigsskip deltar i lignende operasjoner, og ingenting tyder på at disse   vil opphøre med det første. Antagelig vil de heller intensiveres. Britiske skip ventes å operere ut fra Singapore i tiden som kommer, mens Japan   stadig sender flere krigsskip inn i området. Faren for at stressete kinesiske offiserer vil gjøre feil, øker med det økte internasjonale presset mot Kina i havområdet. Den tilspissete handelskonflikten mellom Kina og USA bidrar heller ikke til å roe nervene. Faren for en storkonflikt vil kunne bli overhengende.

 

AV: TOM BJØRNØ

Relaterte artikler