En oppdatering fra USA

Demokraten Steve Cohen hang ut generaladvokat William Barr og beskyldte ham for å være “too chicken” (for feig) for å vitne for House Judiciary Committee (Domskomiteen i representantenes hus) på torsdag om Robert Muellers Russland-rapport.

Justisminister William Barr leverte et resyme av Mueller-rapporten til Kongressen. Her heter det at Mueller ikke fant noe bevis på “Russia collusion”. Heller ikke at Trump eller hans menn skulle ha lagt hindringer i veien for etterforskningen. I den siste formuleringen er det imidlertid lagt til at Mueller heller ikke kan bevise at det ikke har skjedd. Rimelig tvetydig og nok til å gi Demokratene vann på mølla. Hvis Mueller ikke kunne finne tilstrekkelig bevis etter 675 dager med etterforskning, er det nærliggende å tro at de ikke finnes. I politikkens verden betyr mangel på bevis en frikjennelse. Spørsmålet om “obstruction of justice” er  et politisk spørsmål. Det kommer an på øyenene som ser.

Et flertall av amerikanerne – 51 prosent mot 49 prosent – mener at Trump har vært utsatt for en heksejakt. Prosenten vil ikke bli mindre etter det som nå rulles opp.  Demokratene i Kongressen er livredde for hva som nå kommer og tviholder på ønsker om å fortsette kampen mot presidenten. De krever ikke bare rapporten utlevert – noe det er tverrpolitisk enihet om – de vil også ha alt underlagsmaterialet, noe som aldri skjer, fordi de ikke har krav på det. Demokratene kommer til å kjøre på også de neste to årene. Mye tyder på at de ikke kommer til å tjene på det, fordi svært mange amerikanerne er lei av “Russia collusion”. Nå har de i tillegg fått vite at den ikke finnes.

Det er mange i anti-Trump-mediene og blant Demokratene som må spise i seg anklager mot presidenten. Som f.eks CIA-sjef John Brennan som kalte Trump en forræder. Lansforrædere straffes med døden i USA. Eller “Speaker of the House”, Nancy Pelosi, som sa at Putin måtte ha noe på Trump. Demokratene har kjørt seg selv inn i et hjørne og det skal bli vanskelig å gjøre et tilbaketog uten å tape ansikt. Og nå blir det bare verre og verre.

«Spying did occur» – spionasje fant sted, sa justisminister William Barr i en kongresshøring. Han snakket om Trumps valgkamp, som ble utsatt for spionasje i 2016.  Det fikk Pelosi til å kalle Barr for en løgner, uten å konkretisere påstandene. Barr sier det samme som Trump sa våren 2017, og han ble da latterliggjort av anti-Trump-mediene og Demokratene.  Den gang var det  lite støtte å hente hos Republikanerne også. Nå sier Barr at det fant sted, og at han skal finne ut av det.  Flere har i lengre tid spådd at Barr vil ta et oppgjør med fremfor alt Justisdepartementet og FBI. Det var særlig disse to som frikjente Hillary for epostskandalen, og deretter gikk løs på Trump-kampanjen.

Journalister, spesielt i Fox News,  som Sean Hannity, Sara Carter, John Solomon samt juridiske eksperter som Greg Jarrett, Andy McCarthy og Alan Dershowitz,  har i to år avdekket overvåkingen og kontraetterretningen mot Trump. Det har bare kunnet skje fordi ledelsen for justisdepartemetet og FBI har organisert og sammensverget seg mot Trump.  Det har vist et system som frikjente  Hillary og forfulgte Trump. Det kan ikke USA leve med.  Blant Trumps argeste motstandere har vært media, i særdeleshet CNN, men også Washington Post og The New York Times (NYT).

Nå sjokkerer sistnevnte med å bekrefte det Barr sa i Kongressen. Avisen avslører at FBI sendte en agent til London som utga seg for å være en vitenskapelig assistent til en professor, Stefan Halper, som også var FBI-informant.  Halper hadde invitert Trump-medarbeideren George Papadopoulos til London for å skrive en oppgave om energipolitikk. Der ble han presentert for en kvinne som kalte seg Azra Turk. Papadopoulos ble mistenksom. Han er av gresk avstamning og hadde inntatt kritiske holdninger til Tyrkia gjennom mange år.

Etter hvert som samtalen utviklet seg ble hans mistanke vakt om at dette handlet om noe helt annet enn energipolitikk. Halpers rolle har vært kjent lenge, men det er første gang New York Times begynner å nøste i operasjonen mot Trump.  De skriver: “Samtalen på en bar i London i september 2016 tok en merkelig vending da kvinnen som satt overfor George Papadopoulos, en Trump-kampanjedirektør, spurte direkte: Jobbet Trump-kampanjen med Russland? Azra Turk  hadde satt opp møtet for å diskutere utenrikspolitiske spørsmål. Men hun var faktisk en etterforsker utsendt fra FBI. De sendte henne til London som en del av etterforskningen som ble  åpnet den sommeren for granske Trump-kampanjens angivelige lenker til Russland.

Justisminister William Barr kalte FBIs operasjon for «spionasje», noe flere Demokrater reagerte på, men The  New York Times åpner også for at det kan være spionasje: Den amerikanske regjeringens tilknytning til kvinnen, som sa at navnet hennes var Azra Turk, er en tidligere urapportert detalj av en operasjon som har blitt et politisk flammepunkt i beskyldninger gjort av president Trump og hans allierte om at  amerikanske politimyndigheter og etterretningstjenestemenn spionerte på hans kampanje for å undergrave hans valgmuligheter. I fjor kalt Trump det for “Spygate”.  New York Times ser ut til å være på vei til å skifte side. Her underbygger avisen det som har vært Trump-leirens påstand hele tiden: At de ble utsatt for irregular overvåking og til og med provokasjoner.

Demokratene er livredde for at hele saken kommer tilbake som en boomerang mot dem selv. Derfor forsøkte Demokratene å gå etter justisminister Barr sin karakter i Kongresshøringen. At  Nancy Pelosi sier William Barr løy for Kongressen, er mildt sagt ekstraordinært. Å anklage landets justisminister for å lyve til justiskomiteen i Senatet, er en påstand som må underbygges. Det gjorde ikke Pelosi. Barr antydet at han ikke trodde det hadde vært bare en enslig informant, hvis FBI virkelig trodde det de hevder de mistenkte: At Trump samarbeidet med russerne. Hvis FBI virkelig trodde det de selv hevdet, ville de ha satt inn mye større ressurser. Det etterlater følgende spørsmål:  Var det hele et “setup”, en operasjon som fra starten var planlagt kun for å ødelegge Trump med falske anklager?

Flere etater jobber nå med å finne ut hva som skjedde. De etterforsker etterforskerne, blant  annet generalinspektøren for FBI og justisdepartementet, Michael Horowitz, som i nær framtid kommer med en rapport om søknadene FBI sendte inn til spesialdomstolen FISA om om å overvåke Trump-medarbeideren Carter Page. Hovedtyngen av søknaden bygget på rapporten om Trump som den tidligere britiske agenten Christopher Steele utarbeidet. Ikke bare er rapporten forblitt uverifisert, men den ble også betalt for av Demokratene, og FBI visste at de gjorde det. Hvis Barr/Horowitz bekrefter disse antagelsene, ligger tidligere FBI-sjef Comey og flere med ham dårlig an.

Men New York Times gir seg ikke med dette.  De antyder at britisk etterretning deltok i setup-operasjonen mot Trump. Britiske etterretningstjenestemenn ble også varslet om operasjonen,  men det var uklart om de ga hjelp. En talskvinne for den britiske regjeringen nektet å kommentere saken.  Kilder bekrefter til New York Times at britene var informert om operasjonen mot Trump-kampanjen.  Det var en britisk eks-agent som skrev rapporten hvor det ble hevdet at russerne hadde groomet Trump i minst fem år. Det er herfra påstanden om at Trump var russisk agent, stammer. Steele skal etter sigende ha hatet Trump og ville gjøre alt for å hindre at han ble valgt.

Men hvorfor skulle en britisk eks-agent ha så mye mot en amerikansk kandidat? Vi har nesten ikke fått vite noe om hvem Steele er. Men det stopper ikke der heller: George Papadopoulos var fredag gjest hos Tucker Carlson i Fox News og han sa at han var i kontakt med utenriksminister Boris Johnsons høyre hånd. Papadopoulos sa at han mistenkte at Johnson var med på FBIs opplegg mot Trump. Det vil i så fall være en skandale så enorm at det kan få alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Storbritannia og USA.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar