En varslet katastrofe

blue and white volkswagen beetle parked on gray brick pavement during daytime

Storbritannia vil forby salg av nye fossilbiler innen 2035, fem år tidligere enn opprinnelig planlagt.  Dette fordi eksperter sier det er for sent å innføre forbudet i 2040 dersom landet skal nå målet om tilnærmet null karbonutslipp ti år senere, melder BBC. Det inkluderer å få fossilbilene vekk fra veiene, og da må salgsstopp til. I tillegg til å fremskynde forbudet, utvides det til også å omfatte hybridbiler. Selv om britene fremskynder forbudet mot nye fossilbiler med fem år, ligger de ti år etter Norge og Nederland, som har satt 2025 som mål. 

Danmark og Tyskland vil stanse fossilbilsalget innen 2030. I tillegg arbeider Frankrike, Irland, Nederland og  Spania med planer om å forby bensin og dieselbiler en gang mellom 2030 og 2040, hybridbiler inkludert. Hvis alle skal kjøre el-biler trengs det nødvendigvis mer strøm. Allerede i dag vakler strømforsyningen i Europa under “det grønne skiftet”.  Solkraft blir bare produsert når solen skinner og vindkraft når det er passe med vind. For svak eller stille gir ingen produksjon, ved for sterk vind, må man låse møllene av sikkerhetshensyn.  Samtidig legges atomkraftverk og kullkraftverk ned over hele Europa for å redde planeten,  mens Kina bygger nye.

I den senere har vi hatt to alvorlige kollaps i det europeiske strømnettsamarbeidet. Begge kunne lagt Europa i mørke.  De fleste eksperter i Europa antar at det kan ta opptil ti til tolv dager før folk får strømmen tilbake igjen i tilfelle en total  blackout.  Hva skjer da fremover, men enda mindre stabil kraft på tilbudssiden samtidig som etterspørselen øker. Vi går mot en varslet katastrofe om politikerne ikke øyeblikkelig tar til vettet.  Høyere strømproduksjon vil være nødvendig i EU for å dekke det ekstra energibehovet som oppstår fra en andel på 80% av elektriske kjøretøyer i 2050.  

Det ekstra strømbehovet på grunn av den høye andelen av elektriske kjøretøyer som antas for fremtiden, må bli møtt av ekstra kraftproduksjon. Videre må denne ekstra energien integreres i nettets infrastruktur over hele Europa. Kritiske spørsmål er derfor hvor mye strøm som trengs, hvilken type produksjon skal brukes til å dekke dette ekstra strømbehovet og hvordan håndteres ladetopper? Frem til landene iverksetter sine vedtak i 2030 vil det ekstra energibehovet fra elektriske kjøretøyer være begrenset og vil ikke påvirke strømanlegg i stor grad. På vinterdager med kaldt og stille vær kan det likevel bli kritisk, som vi allerede har sett.

På lengre sikt, med høye markedsandeler for elektriske biler antatt i 2050, vil nødvendigvis strømbehovet ha en enda større betydning for kraftsystemene i Europa. Andelen strømforbruk som kreves av en andel på 80% av elektriske kjøretøyer i 2050, vil variere mellom 3% og  25% av det totale strømbehovet i EU, avhengig av antall elektriske kjøretøy forventet i hvert land. I gjennomsnitt er andelen av samlet strømbehov som kreves i 2050  9,5%, hevder “European Environment Agency. Dette sammenlignet med 1,3% antatt i EU-kommisjonens anslag. Samlet sett en elektrisk kapasitet på 150 GW vil være nødvendig for å lade de elektriske bilene alene.  Advarslene er mange blant ekspertene. Man snakker om en uungåelig katastrofe i nær fremtid. 

Det virker som om våre politikere kjører rakt inn i fjellveggen med åpne øyne. Hva skjer dersom strømmen blir borte i flere dager. Østerrike alene sier de vil tape minst en milliard euro pr dag ved et strømbrudd. Det er den økonomiske siden. Tenk på hvilke tilstander det ville bli hvis strømmen ble borte i 10-12 vinterdager. Ingenting ville virke bortsett fra steder med eget aggregat, drevet av, ja nettopp, bensin eller diesel. Det ville raskt bli borgerkrigsliknende tilstander, opprør og vold. Det hviler et enormt ansvar for denne fadesen på Europas folkevalgte.

AV: TOM BJØRNØ

Legg igjen en kommentar