Enda verre enn før?

Leder i PSOE Pedro Sanchez vant valget, men har en vanskelig oppgave framfor seg for å danne regjering.
Pedro Sanchez og PSOE vant valget søndag, men det kan bli vanskeligere enn noen gang å komme til enighet om en ny regjering. (Fotos: Pablo Blazquez Dominguez/Getty Images)

Høyre-siden styrker seg i spansk politikk. Partiet Vox er blitt dobbelt så stort i nasjonalforsamlingen.

Sosialistpartiet PSOE ble som ventet størst i det spanske valget, men er langt fra rent flertall. Partiet fikk 28 prosent av stemmene og tapte 3 mandater i Cortes, fra 123 i april til 120 nå. Cortes består av 350 seter, dvs 176 mandater er nødvendig for rent flertall. Valget kåret vinnere og tapere. Sanchez fikk flest stemmer, men føler seg neppe som noen vinner likevel. Den mest sannsynlige samarbeidspartneren, Undidas Podemos tapte også terreng. Dermed er situasjonen for Sanchez enda verre enn det var før valget. Nå er han avhengig av en rekke småpartier for å oppnå flertall.  

Formann i Ciudadanos Albert Riverea går av etter valgfiasko
Formann i Ciudadanos, Albert Rivera, valgte å gå av etter valgnederlaget søndag. (Foto: Oscar Gonzalez/NurPhoto via Getty Images)

Folket har i dette valget løftet en pekefinger mot Sanchez i det katalanske problemet. Hit, men ikke lenger. Høyresiden stormet fram, og Vox sin framgang kan betegnes som et valgskred. En fordobling siden valget i april og nå det tredje største partiet i Spania. Markdesliberalistene i Ciudadanos ble valget klareste taper og er nesten utradert med 10 mandater og kun 6,8 prosent.  I motsetning til norske politikere, proklamerte lederen, Albert Rivera, sin avgang rett etter at resultatet var klart. I Norge blir det visst mer og mer vanlig at de tar ansvar ved å bli sittende (Les Stoltenberg etter 22. juli og Trine Schei Grande etter Venstres valgnederlag). 

Valgresultat Spania 10/11/2019
Kart over valgresultat Spania 10/11/2019

Hva nå? 

Å danne en regjering i Spania etter dette valget, vil være mer komplisert enn noen gang. Valgets aritmetikk gir flere muligheter for å skaffe den fungerende statsministeren, Pedro Sánchez flertall,  men politisk er de fleste av disse kombinasjonene svært usannsynlige. “Vi vil snart være i stand til å foreslå en dialog,” sa Carmen Calvo, visestatsministeren i forretningsministeriet til Pedro Sánchez, på radiostasjonen Cadena SER mandag. Men det ser ikke ut til å være noen enkle alternativer i et splittet parlament der den neste statsministeren først vil trenge å sikre godkjenning for sin nye regjering ved en investeringsavstemming i Cortes som skal avholdes de kommende ukene.

Det enkleste alternativet matematisk sett, ville være en kombinasjon av PSOE og Partido Popular (PP), som har vekslet om å ha makten i Spania etter Francos fall. Men dette scenariet, som ville gi godt utover de 176 setene som kreves for et absolutt flertall, virker svært usannsynlig. Mandag avviste da også PSOEs organisasjonssekretær, José Luis Ábalos, den muligheten. “Vi har ikke tenkt å skape en storkoalisjon med en politisk retning som ikke aksepterer sin del av ansvaret,” sa han etter et møte i PSOEs eksekutivkomité. 

Noen stemmer i PP ser imidlertid ut til å foretrekke i det minste at PSOE kan danne en regjering ved at PP avstår fra å stemme under tillitsavstemmingen. “Jeg håper at alle politiske krefter vil utøve det ytterste ansvar og ikke utelukke noen alternativer,” sa Málaga-ordfører Francisco de la Torre, og la til at “PP kunne avstå for å raskt legge til rette for en PSOE-regjering.”  Hvis  Ciudadanos 10 representanter støttet en PSOE-regjering og PPs 88 avsto, ville den gi 130 ja-stemmer, og Sánchez ville da bare trenge tre små regionale partier i tillegg for å nok tillitsstemmer  i andre runde, som bare krever simpelt flertall (første runde krever 176). Men PSOE regner ikke med dette scenariet. “Vi kan ikke forvente at PP vil avstå; marginen deres er veldig liten, og det er tvilsomt om de ikke vil gjøre det på grunn av press helt til høyre, sa Ábalos.

Mandag advarte Miquel Iceta, lederen for det katalanske sosialistpartiet (PSC), andre partier mot å blokkere en PSOE-administrasjon. “Den som stemmer nei til Pedro Sánchez, vil stemme for Vox,” sa han. Sánchezs unnlatelse av å sikre nok støtte etter valget 28. april førte til nyvalget søndag. Valgdeltakelsen var 69,9%, ned fra 75,5% i april, noe som gjenspeiler velgerens apati og frustrasjon over politikernes manglende evne og/eller  vilje til å inngå avtaler.

Ábalos sa mandag at “vårt engasjement er å sørge for at det ikke blir enda et valg, men en progressiv regjering.” For å få  tilbake vervet uten å håpe på PP, kunne Sánchez forsøke å sikre støtte fra venstreorienterte Unidas Podemos (UP, 35 seter), fra dens utbrytergruppe Más País (MP, to seter), fra de nevnte 10 fra Ciudadanos og fra forskjellige regionale partier fra Baskerland, (PNV) Kanariøyene (CC), Teruel (TE), Cantabria (PRC) og Galicia (BNG) . En slik støtte ville reddet Sánchez  fra å måtte be det katalanske republikanske Venstre (ERC), et separatistparti med 13 representanter i Cortes, om å støtte ham eller i det minste avstå fra ved tillitsavstemmingen. 

Ábalos antydet også at sosialistene ikke er helt avvisende til en felles regjering med Unidas Podemos, slik tilfellet var etter valget i april, da Podemos-leder Pablo Iglesias uten hell jobbet for en koalisjonsregjering med Sánchez. “Vi er åpne for å lytte og prøve å komme fram til avtaler,” heter det nå.  Spania har ikke hatt noen flertallsregjering siden 2015.  

Vox ble som nevnt den store vinneren. Partiet mer enn doblet seg i forhold til i april, som var første gangen de kom seg inn i nasjonalforsamlingen. Da oppnådde partiet 24 mandater, noe som nå øker til 52.  De blir dermed Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen.

Ledere for partier på ytre høyresiden i flere europeiske land gratulerte søndag kveld Vox med valgskredet. – Det er imponerende hvordan arbeidet til Santiago Abascal bærer frukter etter så kort tid, sier franske Marine Le Pen, ifølge nyhetsbyrået Associated Press. Men også PP kan juble.  Med 88 seter, er dette en kraftig forbedring fra det historisk lave 66 i forrige valg.  Nå analyserer politiske kommentatorer resultatene og årsakene. Det var to saker som splittet spanjolene før de igjen møtte fram ved valgurnene.  Det fjerde på fire år. Det ene er uroen i Catalonia. Det andre var flyttingen av Francos etterlevninger.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar