ENGELBERT HUMPERDINCK

Navn: ARNOLD GEORGE DORSE
Artistnavn: ENGELBERT HUMPERDINCK
Kallenavn: ENGLEBERT, GERRY DORSEY
Født: 2. MAI 1936 I MADRAS, BRITISK INDIA
Kone: PATRICIA HEALEY
Barn: 4 BARN, 9 BARNEBARN
Yrke: MUSIKER/LÅTSKRIVER
Instrument: VOKAL, PIANO
Sjanger: BALLADER, SOFT ROCK


En vårdag i 1936 i byen Madras i India ble offiser Mervyn Dorsey og hans kone Olive beriket med en sønn. Denne gutten skulle sette spor etter seg opp gjennom årene som kom. Han var døpt Arnold George og allerede på barneskolen ble det mye sang og musikk. Det passet Engelbert (som vi kjenner han) meget godt.

Etter noen år i Madras i India bestemte familien seg for å flytte til Leicester i England, da hadde Engelbert rukket å bli 10 år. Musikkinteressen hans ble da trappet opp og han lærte seg å spille saxofon. Det var blitt 50-tallet og det var ikke lett å få de rette kontaktene som skulle gi penger i kassa. Etter tid var han blitt dyktig på saxofonen og flere nattklubber engarsjete han til spillejobber så litt innkomst ble det.

Det var bare ett problem med Engelbert, han sang ikke, bare spilte saxofon, så vennene hans gikk sammen og lurte han til å delta i en pub-konkuranse. Der sang han så bra at han fikk kallenavnet “ Gerry Dorsey “, det kom av at han imiterte Jerry Lewis, og kallenavnet fulgte han i de neste tiårene.

Midt på 50 tallet ble Engelbert innkalt til militærtjeneste i den Britiske hæren, men han klarte og blande det med endel spillejobber. Den første platekontrakten Engelbert Humperdinck fikk, den kom i 1958, da med Decca Records. Det var rett etter han hadde dimitert.

Den første singelen til Engelbert ble ingen hit-låt, den het “ I’ll Never Fall In Love Again “. Men han gav seg ikke, og etter en tiårs periode ble det full klaff.

Men før dette fortsatte han å jobbe på nattklubbene med saxofonspillingen helt til 1961. Så fulgte en dårlig tid, Engelbert fikk diagnosen Tuberkulose, men han klarte og få tilbake helsen etter en tid.

I 1965 begynte det å røre på seg, han slo seg sammen med sin tidligere romkammerat Gordon Mills som hadde blitt artistformidler og var manager for Tom Jones. Da det hadde gått en tid uten noen suksess foreslo Gordon Mills at han skulle skifte navn til “ Engelbert Humperdinck “, det navnet var faktisk lånt fra den tyske operakomponisten Engelbert Humperdinck som blandt annet var kjent for operaen Hans og Grete. Da det var gjort ble det opprettet ny kontrakt med DECCA Records.

Den virkelige første suksessen kom i Belgia i 1966, da han sammen med fire andre representerte England i en årlig sangkonkuranse. Han begynte å klatre på de Belgiske hit-listene, og det gikk ikke ubemerket  hen i resten av verden.

Komponisten Bert Kampfert hadde sin residens på spanske Mallorca, og der dukket Engelbert opp som feriegjest. Møte med Bert Kampfert resulterte i tre sangarangementer, og det var de låtene som vi nordmenn kjenner så vel, “Spanish Eyes” Strangers In The Night” og “Wonderland By Night”.

Da Engelbert var tilbake i London spilte han inn alle tre sangene, men han ble avslått og spille inn “Strangers In The Night” på singelplate, for Frank Sinatra hadde allerede blitt forespurt om det.

Engelbert Humperdinck’s aller største gjennombrudd kom i 1967 med versjonen av “ Release Me “. Den havnet på Topp 10 listene på begge sider av Atlanteren. Spesielt i England ble den låten Nr.1, med The Beatles sin legendariske “Strawberry Fields Forever” på andreplass. På høyden av dens popularitet solgte “Release Me” ca. 85.000 eks, pr.dag og var den beste av Engelbert Humperdinck i mange år.

Av hans reportuar kan jeg nevne flere hit’er så som “There Goes My Everything” og spesielt “The Last Waltz” (landeplagen) som det så fint heter. Disse låtene gav han det ryktet som “ Smørsanger” som han selv ikke var enig i, han uttalte selv at det var trist å bli kalt “Smørsanger” når han ikke var det…

For å sammenligne for e.k.s, Engelbert Humperdinck og Tom Jones, så hadde Tom Jones en energisk og sexy stil og Engelbert hadde en mye mykere stil som igjen gjorde at mange kvinner var fan av han. Faktisk så var prinsesse Anne stor fan av Engelbert, så stor at hun selv kalte seg for “Humperdinckers”.

I årene etter 1968 og fremover ble det spilt inn mye låter og deriblandt en god del videoer og to jule LP’er. Konserter var det i fleng, det dreide seg om ca.200 i året, så det ble mye reising.

Engelbert Humperdinck ble i 1989 tildelt en stjerne på Hollywood Walk Of Fame, og så vant han en Golden Globe Award som “ Årets Enterteiner “.

I en alder av 76 år ble Engelbert Humperdinck uttatt til Melodi Grand Prix. 1. mars 2012 i Baku i Aserbajdsjan fikk han rekorden som den eldste mannlige deltager M.G.P. gjennom tidene. Jeg kan legge til at låten han sang der kom bare på 25.plass.

Engelbert Humperdinck er i god form og er ute på konserter fremdeles tross høy alder.

Ha en fin dag!

AV: TREJE HAGEN

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar