Storbritannia og Spania kom til enighet om Gibraltar. Dermed var veien banet klar før toppmøtet som etter en time godkjente brexitavtalen.

Enigheten kom på plass etter at statsminister Pedro Sánchez gjentatte ganger truet med å si nei til avtalen og boikotte søndagens toppmøte fordi avtaleteksten manglet de garantiene om Gibraltar som spanjolene har krevd. Sammen med EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker har EU-president Donald Tusk de siste dagene vært i intens dialog med Sánchez og Storbritannias statsminister Theresa May for å få på plass en løsning. Ifølge Sánchez innebærer enigheten at framtidige forhandlinger om Gibraltars status skal gå direkte mellom London og Madrid. – EU og Storbritannia har akseptert Spanias krav. Spania kunne derfor droppe sitt veto mot avtalen.

Den britiske regjeringen spiller på sin side ned enigheten, og en britisk diplomatkilde sier erklæringen som regjeringen har offentliggjort for å blidgjøre spanjolene, i realiteten bare gjenspeiler det Storbritannia alltid har ment. EU og Storbritannia har løst konflikten ved hjelp av separate erklæringer der de gir hver sin fortolkning av hva avtalen betyr når det gjelder Gibraltar. På den måten har de sluppet å gjøre endringer i selve avtaleteksten, noe som ble ansett som svært risikabelt så sent i prosessen.

I erklæringen fra EU-siden fastholdes det at framtidige avtaler om Gibraltar må framforhandles separat, og at ingen avtale kan inngås om Gibraltar uten Spanias samtykke. På britisk side fastholdes det at Brexit ikke vil få noen konsekvenser for britisk suverenitet over Gibraltar. – Gjennom historien har vi blitt med Storbritannia. Vi blir med Storbritannia etter brexit også, uttaler Gibraltars førsteminister Fabian Picardo. May forsikret at Storbritannia alltid vil stå opp for Gibraltars interesser. – Storbritannias standpunkt når det gjelder suvereniteten over Gibraltar, er ikke endret og kommer heller ikke til å endre seg. Jeg er stolt over at Gibraltar er britisk, og jeg vil alltid stå ved Gibraltar, sa May. Dermed er situasjonen status quo, og det er vanskelig å se hva som var problemet og hva som er løst.

Litt historie: Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område, og ble i 1830 en britisk kronkoloni, der forhistorien er den spanske arvefølgekrigen. Da dannet britiske og nederlandske tropper, allierte av erkehertug Karl, den østerrikske pretendent til den spanske krone, en forent krigsflåte som angrep ulike byer på den spanske sørkysten. Den 4. august 1704, etter seks timers bombardement, erobret den forente flåten, ledet av admiral George Rooke assistert av feltmarskalk prins Georg von Hessen-Darmstadt, bestående av rundt 1 800 soldater, byen Gibraltar og krevde den i navnet til erkehertug Karl. Vilkårene for overgivelse ble fastsatt og deretter valgte de fleste beboerne å forlate byen fredelig. Franske og spanske soldater prøvde seg igjen, men feilet i å gjenerobre byen, og britisk overherredømme over Gibraltar var deretter anerkjent i følge Utrecht-traktaten fra 1713, som avsluttet krigen. Men Spania har gjentatte ganger gjort krav på The Rock, med sine 30.000 innbyggere. Problemet for Spania er at nesten ingen av innbyggerne ønsker å komme inn under Spania. Dessuten har Spania et glasshusproblem med sine to områder i Marokko, Ceuta og Melilla.

AV: TOM BJØRNØ