Europeerne klager, men adlyder

Jens Stoltenberg roser Donald Trump for å sette krav til de allierte om å betale inn 2 prosent av BNP til forsvar, slik de lovte på toppmøtet i Wales. Trumps press har gitt resultater: Budsjettene vil øke med 100 milliarder dollar mer til forsvar, sa Stoltenberg til Fox News.  

Dette rimer dårlig med påstandene til Demokratene og media som CNN, New York Times, Washington Post og våre hjemlige NRK og TV2: At Trump er i lomma på Putin. Trump fikk mye kritikk for sin uformelle stil på NATO-toppmøtet i juli fjor. Men den har gitt resultater, sier Stoltenberg.

New York Times publiserte en artikkel for kort tid siden der de siterte – som vanlig igjen anonyme kilder – som hevdet at presidenten la liten vekt på NATO og anså alliansen som utdatert.  Stoltenberg sier det motsatte: «President Trump har vært veldig tydelig. Han er forpliktet til NATO. Han uttalte det klart bare for noen dager siden og også på NATO-toppmøtet i juli.

Samtidig har han klart uttalt at NATO-allierte må investere mer. Og derfor ble vi enige om å gjøre mer – og nå ser vi resultatene. Ved slutten av neste år vil NATO-allierte legge til 100 milliarder dollar ekstra for å øke forsvarsevnen. Nå ser vi noen ekte penger og noen virkelige resultater. Og vi ser at den klare meldingen fra president Donald Trump har innflytelse.»

Anklagene om å være i lomma på Putin har irritert Trump. Stoltenberg er tydelig på at det er Trump som med sin retorikk og overtalelse har fått de andre NATO-landene til å prioritere mer til forsvaret.  Temperaturen mellom Russland og NATO er kjøligere enn på lenge.  En av verkebyllene er INF-avtalen om mellomdistanseraketter fra 1987. 

USA har lenge advart russerne fordi de har utviklet en rakett som bryter med avtalen.  Ekspertene deler USAs bekymring. USA har gitt beskjed om at hvis ikke russerne demonterer disse rakettene, vil de si opp avtalen. Det er dramatisk. Da faller et vesentlig hinder mot atomkrig i Europa bort. Disse rakettene vil gi så kort reaksjonstid at angrepsmålet ikke vil rekke å reagere.

Sjansen for krig øker. Spørsmålet er: Hvorfor ønsker russerne å utvikle en slik rakett? Hva skal de med den? Og mens Putin skryter av stadig mer sofistikerte våpen, sysler EU med tanken om sin egen felles europeisk hær. Det er uklart om denne skal komme inn under NATO, siden Macron antyder at hæren også skal kunne forsvare seg om eksterne fiender, inklusive USA. Eller kanskje skal denne hæren settes inn mot den stadig økende oppstand som finner sted i EU, blant annet i Frankrike, men også i andre land som Belgia og Nederland.  Eller tenker man å bruke den for å true “ulydige” land som Polen og Ungarn?  

Det er mange spørsmål som henger i luften i en tid det er vanskelig å holde oversikten.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar