Navn: Antoine Dominique Domino jr.
Født: 26. feb.1928, New Orleans (USA)
Død: 24.okt. 2017 (89 år)
Artistnavn: Fats Domino

En vakker vårdag 1928 ble det i byen Jefferson i Lousiana U.S.A. født en liten lubben baby som etterhvert skulle sette spor etter seg verden over. Det var Fats Domino som vi kjenner han. Han var av fransk-kreolsk avstamning og var den yngste av en søskenflokk på 8 barn. I skolealderen fikk han pianoundervisning av sin svoger Harrison Verett, og godeste Verett uttalte til sine venner at denne gutten skulle sette spor etter seg i livet, og han fikk rett. Fats Domino begynte faktisk som 10 åring å spille på barer og klubber i New Orleans området. I tillegg til dette begynte han å skrive sanger også. Alt dette kombinerte han med skolegang pluss en liten jobb på en fabrikk. Et uhell på fabrikken kostet han nesten en finger, men de klarte å redde den.

Det som var det spesielle med Fats Domino’s spillestil var at han spilte piano i boogiestil, det var enslags rullende rytme som vi kjenner igjen i alle hans låter. Plateprodusenten og bandlederen Dave Bartholomew som tidligere var trompedist hos Duke Ellington oppdaget Fats i en klubb i New Orleans. Fats hadde spilt der en stund men lønnen var ikke noe å skryte av, bare 3 dollar i uka. Men da Bartholomew dukket opp ble det andre boller. Den første plateinnspillingen ble gjort, og da med tittelen «THE FAT MAN». Etter den lanseringen i 1950, ble innspillingen faktisk den første millionselgeren innen R&B ( rhythm & blues ) og avanserte til andreplass på billboardlistene. Man kan jo kalle tittelen » The Fat Man» for ironisk, men det kom av at Fats var en smule overvektig. Plateselskapet han brukte var Imperial Records og det var forståelig nok en gullgruve for dem.

Da Fats Domino var 20 år giftet han seg med sin ungdomsveninne Rosemary Hall, og de fikk etterhvert 8 barn i tiden som kom. Så kom Rock’n Roll revolusjonen og i 1955 fikk han sitt store gjennombrudd med låten » Ain’t That a Shame «. Den ble fulgt opp av låten som vi altid kjenner igjen Fats Domino med, nemmelig » BLUEBERRY HILL » og det skal sies at han fant spenningen på blåbærhøyden. Denne låten var faktisk ikke hans, men skrevet i 1940 av Vincent Rose & Larry Stock, altså en coverversjon men utgitt av Fats Domino i en Rock’n Roll versjon. Så kom de på rekke og rad, alle de kjente sangene fra 50 og 60 tallet. «Im Walking» og «Walking to New Orleans» ble også «såkalte» landeplager.

De andre store f.eks. Elvis Presley, Chuck Berry, Little Richard benyttet seg også av sangene til Fats. Utpå 60 tallet kom Fats litt i bakgrunnen men ble hyllet av The Beatles og da kvitterte han i 1968 med en versjon av deres «Lady Madonna «. Paul M’c Cartney og John Lennon spilte inn coverversjoner i fleng av Fats sine låter. Den gamle countrylåten «Jambalaya» som var skrevet av Hank Williams på 40 tallet, ble også en stor suksess for Fats Domino. Men Fats gav seg ikke, han turnerte over hele verden i tiden som kom, og han besøkte Norge mange ganger, han elsket det Norske publikum hvor han også opptrådte sammen med mange av de Norske stjernene på den tiden.

Under orkankatastrofen i New Orleans i 2005 mistet Fats alt han eide og han var savnet og efterlyst en hel uke før han ble funnet og reddet. Men ingenting varer evig, desverre sovnet Fats Domino stille inn hjemme i New Orleans den 24. oktober 2017. Han døde av naturlige årsaker og er savnet av en hel verden, men vi hører han enda. En legende har tatt farvell.

Ha en fin dag!

AV: TERJE HAGEN