Det er sikkert mange som ser på dette som et sidesprang til den spanske historien – likevel er dette ballspillet blitt en del av folkets kulturhistorie, nesten på linje med den gamle tyrefektningen. Fotballen er i alle fall uhyre populær i alle lag av befolkningen. De fleste har også valgt ut sitt spesielle lag de støtter uansett. Størst er kanskje skillet mellom Real Madrid og FC Barcelona (Barca), landets to beste lag med hver sine tilhengere som nesten ligger i krig med hverandre.

Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg påstår at det knapt er noe land der fotballen er så populær som nettopp i Spania. Allerede i barneskolen starter treningen, ikke bare som en lek men i største alvor. Bare tenk på furoren det spanske guttelaget fra la Nucia gjorde under deres første deltakelse i Norway Cup, der de med sine 48 scåringer var den suverene vinner av samtlige kamper de var med på. Et av de norske lagene uttalte til og med at de så det som en ære å få lov til å spille mot det spanske laget.

Skal vi prøve å finne ut bakgrunnen til dette populære ballspillet, må vi faktisk gå helt tilbake til antikken, til gamle sivilisasjoner og imperier. Om vi ikke direkte finner våre dagers fotball, så finner vi i alle fall gamle ballspill som ble forløperne for den fotballen vi kjenner.

Allerede 300 år f.Kr. begynte de gamle egyptere med et spill som lignet på handball, og som ble brukt ved religiøse fruktbarhets seremonier. Kineserne var likevel ute hele 100 år tidligere – og den gang med en ball laget av svinelær. Denne populære balltypen «vandret» videre til India og Persia. Etter hvert utviklet ballspillet seg til noe som lignet på våre dagers fotball, etter en periode med et merkelig spill der man ikke fikk lov til å bruke hverken hender eller føtter, kun et balltre eller en klubbe. Dette spillet var bokstavelig talt dødsens alvorlig, og gikk så hardt for seg at kapteinen på det tapende laget simpelthen ble henrettet. (heldigvis har man forlatt denne skikken i våre dager).

Fotballen fortsatte sin seiersgang gjennom Hellas og videre til Romerriket der selve ballen fikk navnet «Pillotta», noe som senere gikk over til det spanske «Pilota». Romerne brakte spillet videre til England der det først ble forbudt på grunn av voldsomhetene i spillet. Men forbud eller ikke forbud, spillet ble bare mer og mer populært og i Middelalderen seilte det til og med opp til nasjonalsporten på de Britiske øyer.

Merkelig nok ble det ikke nedskrevet noen skikkelige regler for fotballen før i 1848, og først i 1863 ble det første fotballforbundet grunnlagt. Takket være de engelske arbeidernes leting etter arbeid andre steder i Europa varte det ikke lenge før fotball ble en populær sport over alt.

I Spania begynte man å spille fotball i området rundt minene i Rio Tinto, og Huelva der landets første fotballklubb fikk navnet « Huelva Recreation Club» i 1889. Det rare var bare at klubben den gangen utelukkende besto av utlendinger. Senere kom Athletic de Bilbao – og i 1898 ble F.C. Barcelona stiftet, og denne gang også med spanske spillere. Det varte ikke lenge før den aller første store konkurransen, la Copa del Rey Alfonso XIII, ble avviklet. Denne kampen vant Viscaya over Barcelona med 2-1. Kampen ble avviklet i 1902, og altså samme året som Alfonso ble kronet til Konge.

Forholdene her i landet under denne nye kongen var nesten som et evig mareritt, og det til tross for at kongen selv ville det beste for land og folk. Hans positive innstilling hjalp ikke stort, og tiden var preget av oppstander og krig, og med stadige regjerings skifter. Likevel blomstret kulturen som aldri før. Kunstnere som Sorolla og Albeniz m. fl. , foruten forfattere og diktere hadde sin glansperiode. På toppen av det hele fikk fotballen for alvor vind i seilene. Spanjolene er i sannhet noen spesielle folk, uansett nasjonens problemer vet de å sette pris på det gode liv med fiestaer, musikk, kunst og fotball.

Ingen tvil, fotballen hadde virkelig fått fotfeste og den 21 mai 1904 ble det internasjonale fotballforbundet FIFA grunnlagt. Samtidig ble de første verdens-omspennende reglene nedskrevet. Hakk i hel fulgte de virkelig store internasjonale konkurransene Europacupen og Verdenscupen.

FC Barcelona spilte amatør-fotball frem til 1910, og samme året deltok de for første gang i europeiske konkurranser. Selv om denne klubben både ble grunnlagt og ledet av utlendinger, skiftet språket fra Castillansk til Catalansk og det varte ikke lenge før FC Barcelona ble assosiert med ekte Catalanske verdier.

Den første fotballstadion de hadde tok ca. 8000 tilskuere, og på tross av økonomiske problemer greide lederen, Johan Gamper, å snu en negativ utvikling og starte arbeidet for en ny stadion. Det var ikke akkurat gjort i en håndvending, men med god hjelp fra de 22000 supporterne, ble drømmen om en ny arena realisert. I 1922 kunne de innvie en ny stadion som ganske snart ble omarbeidet til en kapasitet på 22 000 tilskuere – og noe senere til hele 60 000 tilskuere. Godt gjort!

Allerede i 1909 hadde statsminister Maura gått til det fatale skritt å angripe Marokko for å gjenreise Spanias heder og verdighet. Resultatet ble årelange krigshandlinger der tusenvis av spanjoler mistet livet – både blant folk flest og ikke minst fra fotball-folket. Den 14.juni 1925 brøt det ut en spontanaksjon på fotball stadionen mot Primo de Riveras diktatur. Til straff lot han fotball-arenaen stenge i seks måneder og lederen for fotballen, Gamper ble tvunget til å trekke seg.

All motgangen som denne energibunten Gamper nå gikk i møte tok til slutt motet fra ham og 30 juli 1930 tok ha sitt eget liv. Selv om antallet kamper nå gikk ned, fikk klubben en utrolig lang rekke nasjonale seire i årene som fulgte, både i 1930. -31, -32, -34, -36 og i1938. Borgerkrigen (1936 – 1939) ble naturlig nok en vanskelig tid for Klubben der mange av spillerne gikk aktivt inn i kampen mot Franco. Lettere ble det heller ikke da mange av spillerne som var på turne i Mexico, endte opp som asylsøkere både i Mexico og i Frankrike. Det var i sannhet harde tider på alle fronter.

Det italienske angrepet på Barcelona i 1938 kostet 3000 mennesker livet, fotballarenaen ble ødelagt, og ikke lenge etter ble byen okkupert. Nå kom en tid full av problemer og restriksjoner. Det ble forbudt å bruke det Catalanske flagget og det catalanske språket. Mer enn en gang fikk de også høre at de fikk fortsette å spille fotball utelukkende takket være Francos enestående godhet. Et eksempel på denne godheten fikk de under en kamp mot Real Madrid (Copa del Generalismo), Den første kampen endte med 3-0 til Barcelona hvorpå de fikk høytidelig besøk av en høyere Franco direktør som nok en gang understreket Francos godhet mot dem. De skjønte hintet- og i neste kamp vant Real Madrid , med hele 11 – 1, og Franco var fornøyd.

Historien slutter selvfølgelig ikke her, likevel tror jeg dette gir et lite innblikk i de problemer fotballens entusiaster har hatt å stri med både økonomisk og politisk. Til slutt vil jeg bare ta med at i året 2009 vant de FIFA Club World Cup.

AV: SOLFRIED GJELSTEN