GI MARKEDET EN SJANSE

Ta deg en tur på markedet før jul. Her finner du det meste og de har noe for enhver smak; fra merkevarer til utradisjonelle bruktvarer.   

Spanske markeder har mange navn.  Det kan kalles for mercadillo, rastro, bazar eller feria og installeres på et torg, gate eller som i Albir, på en parkeringsplass, alt for et kort tidsrom en dag i uken.  Forskjellen på  “mercadillo” og “rastro” forstår nok de fleste dreier seg om to forskjellige ting. “Rastro” er et marked med brukte og gjerne antikke gjenstander; møbler, bøker, plater, frimerker, etc., mens “mercadillo” selger nye varer. I den vanskelige økonomiske krisen har markedene i noen provinser hatt  besøksrekorder. Bra, fint og billig er gjerne  kjennetegnet til de lokale markedene som fortsatt lever i beste velgående. Et marked kan være veldig forskjellig fra et annet, avhengig av hvor det er. Det er en klar tendens til at markeder som i stor grad retter seg mot turister, har en større andel av “pjus”. Lokale markeder vekk fra turistområdene selger ofte mer kvalitet og i større grad spanskproduserte varer. Lokalbefolkningen som kommer tilbake hver gang vil ikke kjøpe noe “juggel”.

Men selv om det tilbys endel varer som ikke burde vært der,  tiltrekkes turistene like fullt, ikke bare på grunn av et stort vareutvalg men også stemningen som det er verdt å få med seg.  I Albir denne søndagen var markedet fullt av folk, men de handlende opplevde langt fra noe kjøperush. Folk nyter stemningen, men holder på pengene. Vi stoppet utenfor boden til ekteparet Mateo Segura Ferrero og Susana Gosalbez Botella, og de kunne fortelle oss at omsetningen var langt bedre før i tiden, selv om markedet er fullt av folk. 

Denne boden selger kun kvalitets dameklær, og “naboen”, Pedro Gargo Rosa, satser på spanske skinn lommebøker.   For, som for resten av butikklivet i Spania, den store invasjonen av kinesiske varer, skader omsetningen, også på markedet. Ikke bare fordi kinesiske varer er billigere, men fordi markedet lett får ord på seg, for nesten utelukkende å bestå av asiatiske billigvarer. Noen handlende henger til og med opp skilt, der de forteller at de ikke selger “kinavarer”. Det er nesten som å kjempe mot en mølle.

Vanligvis har markedene et variert tilbud på frukt, grønnsaker, klær, gardin-stoff, ting til huset, planter, leketøy, pyntegjenstander og noen ganger også akvarium og fisker for å nevne noe. I Albir er den populære grillboden med nygrillet kylling begunstiget med kø foran lukene.  Og frukt og grønnsaker kan du knapt få i bedre kvalitet enn på markedet.  Ekteparet Ferrero/Botella forteller om et tøft liv som markedsaktører. Opp kl 0530 hver morgen, til lageret for å hente varer, sette opp boden så alt er klart kl 0900, og så rydde ned igjen etter fire timer.  Hver selger må be kommunen om tillatelse og betale en avgift for å få tildelt en salgsbod. Politiet passer på. Men følger du spillereglene har du lite å frykte. Vi var for en tid siden vitne til Guardia Civil som hadde razzia hos handlende som solgte “merkevarer”.  Man kan ikke kjøpe merkeklær til en brøkdel av prisen, selv på et marked.  Husk at “er det for godt til å være sant, er det neppe sant.”

 

TEKST: TOM BJØRNØ

FOTO: KAROLINE OG MARIANNE HOELSTAD

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar