En ny ‘mini-istid’ er på gang, noe som vil føre til et betydelig kaldere klima i årene som kommer. Fra ca. 2021 vil man kunne kalle det begynnelsen på en mini-istid som vil vare i 33 år. Om et tiår kan vi alle gå på skøyter på Themsen, skriver avisen Daily Mail.

Et forskningsprosjekt ledet av russiske Valentina Zharkova på Northumbria University i Newcastle viser at solens magnetiske aktivitet kan lede til en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet. Forskerne bruker matematiske modeller for å beregne solens aktivitet i tiden fremover, og disse modellene, samt historiske data, viser at solen kan være på vei inn i et nytt «Maunder Minimum» – en fenomén oppkalt etter den engelske astronomen Edward Walter Maunder som påviste i to artikler fra 1890 og 1894 at det var et sammenfall mellom kuldeperioden mellom 1645–1715 og lav solflekkaktivitet.

Under Maunder Minimum frøs elven Themsen i London til tykk is, avlingene feilet og vintrene var svært kalde og somrene korte og kjølige. Maunder Minimum inntraff samtidig med de kaldeste årene under perioden kalt «Den Lille Istiden», som etterfulgte den varme middelalderen, og varte fra rundt 1350 tallet og helt frem til rundt 1850. Under denne perioden forsvant solflekkaktiviteten nesten helt også under andre rolige perioder, kjent som Wolf Minimum og Spörer Minimum hvor det også ble svært kaldt.

Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment bekrefter at det er en klar årsakssammenheng mellom lav solflekkaktivitet, som gir lavere strålingsintensitet, og dermed kaldere klima. Dette mener solforskere beviser at solen styrer jordens klima og ikke CO2 – noe som er ganske logisk ettersom solen faktisk lager jordens klima.

Zharkova og hennes kollegaer mener at studiene har 97 prosent sikkerhet. Forskerne brukte en matematisk modell av solen for å komme frem til sin prediksjon, og konkluderte at endringer i dens magnetiske aktivitet ville skape en knock-on-effekt på jordens temperatur. Men om klimaet er det vanskelig å spå, noe FNs klimapanel også burde ta inn over seg.

I 1935 var man bekymret for at isbreene ville forsvinne. 1970 mente forskere at vi ville ha en istid innen år 2000. I 1971 mente man det ville skje i 2020, mens i 1972 ble det spådd at istiden skulle komme i 2070. I 1974 hevdet forskere at satelittdata beviste at istiden var på vei, og i 1978 mente forskere at det ikke var noen ende i sikte på 30 år med nedkjølende trend. Så ble det «stille fjøset» en stund til rundt 1980, hvor dommedag heller skulle komme pga sur nedbør og barkebiller.

I 1988 var alts å klimaforskerne tilbake med global oppvarming i stedet, og den skulle senke Maldivene under havet innen 2018. I år 2000 hevder forskere at barna våre ikke ville oppleve snø når de ble voksne, i 2005 sa de at Manhattan (og Bryggen i Bergen) skulle ligge under vann innen 2024, og i 2008 skulle Arktis være isfritt innen 2018 – en tilbakevendende klassiker, selv spesialkonstruerte skip setter seg fast i sommerisen på 80 grader nord.

Det vi ser er at klimaforskere har god innsikt i tidligere tiders klima, men de har ikke mye peiling på hva som vil skje med klimaet i fremtiden. Klimaskremslene må ha en vikarierende agenda. Det kan bli kaldere, eller varmere, eller være omtrent som nå. Ingen kan vite det sikkert, og det er ingenting å gjøre med det, så det er bare å ta det som kommer og tilpasse seg etterhvert. Ingen grunn til panikk.

Men vi får håpe den globale varmen holder seg, for menneskehetens avlinger er helt avhengig av varmt klima med et høyt CO2-nivå. Et Maunder Minimum nå, kan bli en katastrofe for verdens matvareproduksjon og skape global hungersnød.

Da var det lite genialt å avvikle det norske kornlageret. Etterspørselen etter korn stiger globalt, samtidig som økende produksjonskostnader, stigende knapphet på vann, og klimaendringer har gjort det vanskeligere å møte det økte behovet. Konsekvensen er at de siste årene har korn blitt dyrere til tross for økende kornproduksjon, og mindre lagre globalt. Verden har et økende misforhold mellom produksjon og etterspørsel og dermed en stadig mindre buffer mellom dårlige avlinger og knapphet på korn. Været fra år til år er nå bestemmende for prisnivået. En liten istid, som beskrevet over, vil pr i dag være katastrofal.

Om dette slår til, skal det bli spennende å høre hva dagens klimafanatikere har å si. Antakelig blir det igjen menneskene som får skylda, selv om resultatet er helt motsatt av hva klimaindustrien og politikere sier i dag. Når det beviselig er solaktivitet som lager kuldebølger og varmebølger, hvorfor hevder politikerne at «vitenskapen er klar», og bruker 35 milliarder i året på en kamp mot CO2, som beviselig ikke styrer klimaet, og uansett ikke lykkes globalt, eller har noen effekt? Om miniistiden kommer vil vi se at temperaturer faller over verden med elver som fryser langt nedover i Europa og snø blir mer vanlig helt ned til våre breddegrader i Spania.

AV: TOM BJØRNØ