Golf, Gourmet og Kultur

Siden så få egentlig liker å spille golf i regnvær, så tok vi, i tråd med ukens bevingede ord, med oss vårt solskinn fra Spania da vi dro til Tjøme i juli måned i år også, hvor vi nok en gang var inviterte til å delta i ”Elisabeth’s og Jan’s årlige Sommergolf Open på Tjøme Golfklubb”.  Og vet dere hva?  Det gjorde alle de andre deltakerne også som i tillegge husket sommeren 1947.

Kort om Tjøme GK

Selve banen er av den lettspilte typen.  Det vil si, en bane som har det til felles med mange tilsynelatende lettspilte baner at de straffer deg skikkelig hvis du ikke spiller enkelt slik banen legger opp til.  Dette til tross, så ble vi ikke lei av å gå der selv om banen er flat; noe som bringer oss rett over i neste avsnitt.  Og etter å ha oppnådd 33,5 stableford poeng i gjennomsnitt på 7 runder, fikk vi igjen lysten til å spille golf.  Så nå er vi i gang igjen.

Favorittbanen i golf?

Skal vi være ærlige, og det skal man vel, så må vi innrømme at etter å ha spilt på rundt 150 baner i snart 40 land, er det vanskelig å plukke ut en favorittbane.  Men, det skjer ofte at vi kommer på baner for første gang, og får følelsen av at her har vi vært før.  Når banene stort sett er tilpasset terrenget der de ligger, så er det kanskje ikke så rart.  Og noen ganger kjenner vi igjen forskjellige spilletyper også.  Det står i golfreglene at man er forpliktet til å sette seg inn i de lokale reglene.  Så når man kommer til El Cortijo på Gran Canaria, og leser på scorekortet at ”Golf etikette er påkrevet” kan man jo begynne å lure på hva noen av disse menneskene har å gjøre på en golfbane.  Så hvis noen av dere skulle støte på noen som lurer på hva etikette er for noe, så fortell dem at på norsk heter det folkeskikk, og i golf inkluderer det å reparere nedslagsmerker på green.  El Prat utenfor Barcelona og Skjeberg i Østfold høres kanskje veldig forskjellig ut, men er faktisk to baner som minner om hverandre.  Så da er det bare å si at skogsbaner er nok de som ligger vårt hjerte nærmest tross alt.  Det må legges til at El Prat består av fem nihulls baner/slynger, og vi kun spilte to av dem.  Men, dette til tross, så var det skogsdelen vi husker.

Sandbaggers?

Ikke hørt uttrykket?  I golf er ordet et nedsettende begrep om golfere som jukser ved å oppgi et høyere hcp enn de i realiteten har.  Og i den anledning vil vi fortelle om en historie vi hørte for mange år.  Det var et par som stod å skulle slå d to yngre menn kom gående og lurte om de kunne spille sammen.  Det var greit.  Og så spurte den ene de skulle spille om en krone per hull.  Det var også greit.  Men, da de førstnevnte spurte om hcp, sa de unge at de hadde 15 i hcp.  Den ene av de første hadde følelsen av at noe ikke stemte, og siden de var litt tidlig ute, tok han seg en tur inn klubbhuset og spurte om hvilken hcp de to andre hadde, og fikk til svar 5. Kort fortalt så ble de to unge vist ut fra banen med ditto rapport til Norges Golfforbund.  Skulle bare mangle.

My rart i andre sporter også

For eksempel sykkelsporten hvor det i årets Frankrike rundt var 176 deltakere, hvorav 170 topp betalte syklister ikke fikk lov å vinne.  Ja, for hvordan kan vi ellers oppfatte det når de har prøvd å innbille oss at sykkelsport er en lagidrett hvor og ingen blir hedret, utenom vinneren?  Akkurat like dumt som i fotball hvor personen som er sist på ballen ved scoring, er stjerne.  Jommen sa vi lagidretter.

Makrell eller makrell? 

Nå er det ikke fisken som sådan vi skal si noe om, men hva vi opplevde ved fiskedisken.  Her i Spania spør de alltid om hvordan vi ønsker fisken oppskjært.  På Tjøme tok de bare makrellen og pakket den inn uten noe som helst.  Her i området renser de den uansett om den skal bearbeides eller ikke.  Riktig nok veier de opp fisken før de fjerner innmaten i motsetning til noen år tilbake hvor den ikke ble veid før innmaten var fjernet.  Det blir vel kanskje litt grovt å snakke om forskjellen på kulturer i saken.  Men, dog.

Gourmet?

Har ved flere anledninger passert såkalte ”gourmetrestauranter”, altså sånne med en stjerne eller flere, og lagt merke til at på fortauet utenfor kjøkkenet, har det stått kokker og røkt.  Røkt?  Alle som har røkt vet at røyking gjør at du mister mye av smaken.  Så hvordan man kan kombinere å være kokk på et sånt sted, og samtidig være så avhengig av røyk at du må ut å ta røykepauser når du er kokk på en ”gourmetrestaurant”, da lurer jeg på hva det egentlig er du betaler for.  Som sagt, verden vil bedras.  Her også.

2018 historisk år i golf?

Ja, men det vil ikke bli notert som det, fordi de nye reglene kommer først til å bli innført i 2019.  Så da er det bare året 1618 hvor et år på 18 forkommer i golfverdenen.  Hva som skjedde?  Man introduserte ”fjærballene”.  Da kan vi trøste oss med det at selv uten et årstall som sluttet på 18, så har golf utviklet seg.  Om ikke helt til det beste for sporten når man tenker på den ”innflytelsen” utstyrsleverandørene og tilsvarende andre har hatt.  For i golf som i andre sammenheng går det an å bruket eget hode og ha det hyggelig når man spiller.

 

Med hilsen

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

Dum Vivimus Vivamus  (Mens vi lever, la oss leve).

.

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar