Golf, Gourmet og Kultur
Golfreglene er også en bok som i aller høyest grad passer inn i bildet. Det er mange, desverre, som påstår at de spiller golf, og så viser det seg at deres kunnskap om eller i reglene, er mangelfulle for å si det pent. Om det hadde hjulpet å reise til flere baner, gjenstår å vite.
Hvorfor har vi golfregler?
Dessverre så er det alt for mange som oppfatter reglene som en form for straff, men de er jo egentlig det motsatte. For det er ikke få slag man kan spare ved å kunne reglene. For eksempel når det er tillatt med ballplassering, så betyr det at man skal markere der ballen ligger, og så flytte den slik de lokale reglene tillater. Og lokale regler er jo noe man som golfspiller er forpliktet til å lese. Det står også i reglene at flytter man ballen med køllen som mange gjør, så er dét ett slag for hver berøring. Gjør man dette en gang per hull, så er det 18 slag mer enn man behøver. Et meget enkelt regnestykke. Og har man for eksempel fått en fri dropp, og blir stående meg ett ben i den sonen man fikk den frie dropp’n fra, så gir det et tillegg på to slag. Så det burde ikke være vanskelig å forstå at ved å kunne reglene, kan man spare mange slag på en runde. For det er klart at spiller man om premier, ja, så må jo alle forholde seg til de samme reglene. Ikke sant? Ellers har vi andre ord for slike personer som ser ”annerledes” på det.
2019 og de nye/endrede reglene
Nok en gang skal vi få oppleve at reglene blir endret for å tilpasse spillet etter de ”dårligste” spillerne. Riktig nok er det et par regler som vil kunne hjelpe til med å øke hastigheten på banen, men de fleste er som sagt, for å gjøre det enklere for å tiltrekke seg nye golfere. Kommersen fortsetter å styre og ødelegge golfsporten. Så i stedet for å lære opp spillerne til å bli bedre, så skal altså spillet forenkles for å tilpasses de med de minste erfaringene. Ikke minst de som ikke har ”greid” å lære seg reglene, eller som gir blaffen; eller på annen måte unndrar seg sitt ansvar ute på banene (også). Fytterakker’n!. Det er ille nok med hcp systemene. Hva skjedde med selve ideen med golf at man skal spille banene som den er, og ballen som den ligger? De som sitter i styrer og forbund rundt omkring, burde skamme seg. Nei, da er det en fornøyelse og spille med Fredagsgolferne her i området. For uansett nivå de spiller på, eller ut fra, så er det de totalt antallene slag som teller. Ikke noe annet. Ei heller benyttes ballplasseringer. De som bruker flere slag enn andre, får heller trene mere, og ikke bare endre reglene. Det er bare i politikken man har vært vant til at sånt skjer; Men altså nå, i golf også.
Endringer av spisestedene også?
Om det er blitt endringer, eller bare vi innvandrere som ikke har fått det med oss hva de forskjellige typene står for, kan kanskje diskuteres. Vi kan for eksempel ta for oss Comedores, som er familie-drevne restauranter. Der er gjerne de rimeligste med ”menú del día”. Restaurantes på sin side, er noe de lokale myndighetene tildeler, og de graderes fra 1 til 5 ”gafler”.
Dessverre, så har det skjedd noe vi vil kalle for ”glipp”, ved at mange av disse stedene har tilpasset seg utenlandske måter å tilberede mange av rettene på. Forhåpentligvis vil de oppdage misæren og tilbakestille kunnskapen og nytelsen. Men, gode lokal viner finnes fremdeles, så la oss sette oss ned og nyte disse mens vi lar foregående avsnitt om de nye reglene synke inn.
Kloke ord fra 1991?
Forleden fant vi noen notater i kjelleren som skrev seg fra en ukes radioforedrag man holdt for snart en menneskealder siden, men som vi faktisk synes å passe like godt i inn dagens verden. Så det ligger kanskje noe i det en sa om at ”historien gjentar seg aldri, men dét gjør menneskene”. Så her kommer mandag morgens innslag: ”I Johannes evangeliet heter det at “I begynnelsen var ordet…”
Nåja, noe må ha vært før det, så jeg satser på tanken. “TANKEN har måkevinger”, sier Ibsen i “Fru Inger til Østeråt”. Og Voltaire sier et sted at “Tankens frihet er sjelens liv”.
Når jeg setter tanken opp mot ordet på denne måten, så er det de skrevne og uttalte ord jeg tenker på. Ikke tankens vandringer. Ord kan være uten tanker. For ord fra munnen og sten fra hånden kan ikke kalles tilbake. Således kan ord gi oss begrensninger som tanken ikke kjenner. Vi kjenner alle til diktaturers propagandamaskineri.
Hvem husker ikke, eller har hørt om, de trykte plakater fra krigens dager: “skutt blir den som…”. Man var forsiktige i de dager, men tankene kunne ingen ta fra oss. Det er mange måter å dytte egne meninger på andre på. Det går ikke med tanken. Det er først når tanken blir ikledd ord at vi må vokte oss. I kultursektoren hvor jeg p.t. er engasjert er ordet til stadig brukt for å fremme egen fortreffelighet. Ofte til de grader at man sitter med følelsen av at innbilningskraften fullstendig har tatt over for tanken. Og mediene følger som oftest opp. Noe som leder meg over på Blaise Pascal, den store matematiker og tenker, som sier om innbilningskraften: “at således får den som innbiller seg at han er klok, en høy stjerne hos dem som innbiller seg at de har dømmekraft – – -.
Blaise Pascal var tenker. I våre dager heter det “guru”. En slik “guru” er en herre ved navn Peter F. Drucker som har ledelse og ledelsesteorier som sitt fremste felt. Ja, for det store i tiden er jo at vi må ha andre ledertyper, sies det. Som den kloke mann Drucker er, sier han i et intervju for noen år siden at “han ikke var sikker på om han i det hele tatt ville være i stand til å lede en bedrift etter sine egne prinsipper. For han hadde aldri ledet andre mennesker enn seg selv og en sekretær. Det han egentlig sier er at teori alene ikke er nok. Selv hans egne teorier. Drucker, er ikke innbilt klok.
Ha en god og tankefull dag…
Med hilsen
Kjell Wilhelm Ryberg
guillemno@gmail.com
Dum Vivimus Vivamus – (Mens vi lever, la oss leve).
