Golf, gourmet og kultur

Med utgangspunkt i ukens bevingede ord og det vi lærte om etikette og dress kode i golfverdene, så er det vel ikke tvil om at den følelsen man får når man kler seg for, det være seg fest, teater eller konserter og tilsvarende, så vil dette også kunne oppleves når man spiller golf. Det vil si når man kler seg for det. For det er i golfverdenen som ellers nevnt ovenfor, følelsen man har når man forbereder seg på det hele, som ofte er avgjørende.  Det hører selvfølgelig med at man tar av seg ”lua” når man går inn i klubbhuset.

Men, dessverre…

Kommersen har ikke bare delvis ødelagt selve golfspillet, men man er i sin ansvarsløse iver etter pengene våre, på vei til ødelegger resten også.  Som respekten for andre og tradisjonene i sporten.  Man har til og med i enkelte turneringer nå tillatt å ”lette på antrekket” for å si det sånn.  Kort sagt, så passer det vel kanskje ikke lenger med sider som omtaler noe som ”Det Skjønne Livet” og hvor man til og med blander inn ordet Kultur, eller?   

De beste banene?

Det er ikke mulig å bestemme sånt, etter vår mening.  Det omtrent som å la noen fortelle oss om hvilken vin som er best til hva.  Det er dagsformen som avgjør det hele.  Vi har selv spilt på ca.140 baner i verden, men kan neppe si hvilken bane som var best. Det er klart, noen ga bedre opplevelser enn andre, men det var dén dagen. Skjeberg for eksempel, var den banen vi kom til å tenke på da vi spilte på El Prat utenfor Barcelona. Men, det har selvfølgelig å gjøre med at vi liker å spille på ”skogsbaner”. Valderama var også bra den dagen vi spilte/opplevde den. Husker egentlig best driving rangen.  Men, det er klart at når det koster 300 euro for en runde idt i uken, så må man selvfølgelig si at banen var topp. Dess flatere banene er, desto mindre husker vi, for ikke å si at de er de banene som gjør minst inntrykk på oss.

Dog må vi få si at banene i Irland og Skottland stortrivdes vi på.  Ikke minst fordi de ikke har snauklippet rough og slopesystem. Herlig!  Det er jo slik golfbaner skal være.  For eksempel hvorfor kalle det rough hvis det er snauklipt?  Det er nesten på kanten å kalle det for selvbedrag å si at man spiller golf, når banene er sånn.  Det er vel snart sånn at de fjerner selv ideen med golf også; nemlig, at man skal spille banen som den er, og ballen som den ligger – – -.

Tapaslandet

Når det snakkes om tapas, som det gjør over det ganske land her, så er det spesielt to steder vi har vært hvor tapas er fremtredende.  Det vil si hvor de ikke har en spesiell rett som omtales.  Det var i Sevilla, og særlig i Aragón.  Husker for en del år siden vi var i Sevilla og bodde på hotell Alfonso XIII, og vi spurte kelneren om kvelden om han hadde noe å anbefale. Paella svarte han. Vi så på ham og kunne fortelle at vi var fra Valencia.  Da bøyde han hodet og ba om unnskyldning.  Han hadde selvfølgelig trodd at vi var turister. Paella er som kjent en spesialitet her i Kongedømmet Valencia.  Men noen spesialitet som egen rett, kunne han ikke by på, men derimot tapas.                                                                                                                                          

Men, kommer man til Aragón, og for eksempel til Zaragoza, da er gamlebyen ikke til å unngå.  Eller snarere, det er en kveld der, man bør oppleve.  Husker i forbindelse med en golfturnering vi spilt der oppe at noen av oss dro inn til gamlebyen for å få med oss en skikkelig tapas runde.  Kommer aldri til å glemme den.  Ikke minst fordi at hver gang det var min tur til å betale, så var vi i en østersbar – – -.  Ellers har jeg notert meg noe sånt som 55 forskjellige tapas’er fra forskjellige steder rundt i landet.

Besøkende fra Afrika?

Når det fortelles at Europas første invasjon kom fra Afrika som det står i boken ”Historisk reise i Spania” av den ikke helt ukjente Solfried Gjelsten, så er det bare å fastslå at man kanskje bør slutte å klage over de som kommer til Norge fra Afrika, når man tenker på den kulturen disse slektene står for.  Vi snakker om områder hvor det fantes skriftspråk allerede for 35.000 år siden. Og når vi vet at det har bodd mennesker her i Spania i 1,2 millioner år, så skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvor de første kom fra via Gibraltar-stredet.  I dag vet man også at en form for ”fly” kan dateres helt tilbake til 300 år f. Kr. I Egypt,  så egentlig har vi mye å skamme oss over når vi tenker på hva vi fra Europa har foretatt oss der nede de siste århundredene.  Boken vi viser til her, kan for øvrig fåes kjøpt på Pavarotti i Albir.

Men golf spilte de ikke på den tiden.  På den annen side, feirer spanjolene heller ikke påsken på samme måten som oss andre.  For mens vi er opptatt av selvransakelse etc., så er det mer en folkefest her i Spania.  Dog med et religiøst tilsnitt.  Så kanskje det er maurernes tid her som danner bakteppet; uten at vi skal komme inn på de muslimske tolkninger av Jesus oppstandelse nå sånn før påske.

Litt ”øll-kultur” også

I golfverdenen har vi noe som omtales som, for ikke si uttales som, ”øllball”, i hvert fall på norsk; hvilket er noe man blir skyldig med dersom man slår kort slik at ballen lander før utslaget på dame-tee.  Altså gjør man dét, må man kjøpe en runde med øl til de sine medspillere.  Uttrykket kommer som så mye annet i golf, fra England hvor det heter en ”Ladies beer”.  Det stammer fra den tiden damene fikk lov å drikke litt lettere øl, altså en ”Ladies beer”. Med andre ord, er det underforstått at slaget var ”lett”.  Så langt noe fra engelsk golf kultur.  At vi på norsk har kommet frem til ”øll-ball”, skal vi la være å kommentere.

Så da gjenstår det bare å ønske dere, alle sammen, en riktig god vår.

Med Hilsen,

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

 “Dum  Vivimos  Vivamos“ (Mens vi lever, la oss leve.)

 

Relaterte artikler