Golf, Gourmet og Kultur

Så hvordan vri ukens bevingede ord over på golf?  Meget enkelt.  Golfbanene er som hager, og tar vi med de ca. 200 sidene med regler, og de 610 sidene med forklaringer av disse, da har du det biblioteket du trenger for å slippe og få ekstra påførte slag. 

Står det så noe om Texas Wedge i dette biblioteket?

Må med en gang avklart en historisk misforståelse.  En ”Texas Wedge” er ikke en spesielt laget kølle i nyere tid.  Det fantes riktig nok for mange år siden en kølle for å kunne benyttes til å komme ut av dypt gress utenfor green.  Men da het det ikke ”Texas Wedge”. Så et stykke ut på 1900-tallet begynte man, i Texas, å bruke putter’n utenfor green.  Da fikk man fort tilnavnet ”Texas Wedge” som altså var en slang for putter’n brukt fra området utenfor green hvor golferen altså valgte å benytte putter’n.

Så var det vår første runde med golf da, med innspill på det første hullet.  Ballen lå cirka 25 meter fra flagget og siden ingen hadde fortalt oss om hvilken kølle man burde bruke, tok jeg putter’n. Altså min ”Texas Wedge”.  Vi skriver år 1968 og banen lå utenfor byen Peoria i staten Illinois i USA.  Hadde akkurat kjøpt et brukt køllesett; og valgte altså denne putter’n.  Tok et godt ”hockegrep” som jeg ville gjort ved et slagskudd i ishockey, og dro til.  Traff flaggstangen, og ballen landet rett ned 20 cm fra hullet.  Medspilleren, som var en erfaren golfer fra Skottland, som hadde fått meg med på dette, stod bare og måpte.  Har forøvrig ikke en gang prøvd på lignende i ettertid.  Med eller uten en ”Texas Wedge”.  Men, hvorfor ikke prøve en dag?  Ikke å prøve å treffe flaggstangen, men for å komme inn på green fra en pitcth- eller chipdistanse.  Og hvorfor ikke lage en selskapsrunde hvor man innenfor 25 meter fra green, kun får benytte putter’n, og kalle runden for en ”Texas Wedge Runde”?

Her passer det kanskje å fortelle om den svenske profesjonell spilleren som for en del år siden, fra peg, slo 210 meter med, akkurat, putter’n.  Så da er det vel bare å gjøre som han som sa da at det gjelder å dra til med alt man orker, i tilfellet man treffer ballen?

Og hva spiste vi etter vår første runde?

Jo, noe som man den gang ikke hadde hørt om i Norge med mindre man hadde vært i Italia.  Vi spiste pizza.  Dog ikke ordentlig pizza slik som man får i Italia og andre land, men en tykk amerikansk utgave slike man fikk i Norge i 1970.  Og slike har man fortsatt med.  Husker for en del år siden vi lå ved kai i Strømstad og gikk en tur i land og vi så en plakat i et kafévindu hvor det stod at her har vi ”norsk pizza”.  Det de refererte til, var en sånn tykk loffskive.  Det var først når vi gikk i land i Smøgen at vi fikk ordentlige pizzaer.

Kulturpolitikk?

Leste noe forleden om noen som hadde en organisasjon de kalte Trap (Transnational Arts Production) som har som formål og telle hvem som ikke bare går i teatrene, men også hva og hvem de er, hva de liker og så videre.  Dette for bedre å kunne ”fordeler” stønader og midler til flest mulige, var påstandene.  Det er da vi lurer på hvor man selv hadde passet inn.  Ikke minst fordi vi stort sett er lite interesserte i hvem som har skrevet bøkene, komponert musikken eller malt bildene.  Det er kun vår egen opplevelse som har interesse.  Så sett fra den andre siden forstå vi Miguel Cervantes meget godt da han uttalte at han var lite interessert i hvordan hans verker ble tolket, fordi det bare var han selv som visste hva han hadde tenkt da han skrev dem – – -.

Skolepolitikk?

Når jeg hører politikerne snakke om kravene til, og utdannelsen av, lærere for tiden, så spør jeg meg selv, og andre, om vi hadde hatt noen sjanse i dette samfunnet som her tegnes, vi som begynte som visegutter og endte opp som administrerende direktører.  Vi hadde for egen del i mange år som motto at” vi har aldri latt noen skolegang komme i veien for vår utdannelse”.   Eller for å si det med Ludvig Holberg:Et er at være lærd, et andet, viis og klog”.  To sider av samme sak slik vi ser det.  Det vil si vårt eget motto og Holbergs vise ord.  Eller for å si det med Ludvig Holberg:  Et er at være lærd, et andet, viis og klog”.  To sider av samme sak slik vi ser det.  Det vil vårt motto og Holbergs vise ord.

Det spørs om ikke politikerne burde være mindre opptatt av, som de sier at de skal sørge for mer kunnskap i skolen, og heller bli mere opptatt av å få kunnskap inn i elevene – – -.  Kanskje det de sier skal være å forstå som at lærerne trenger et faglig miljø å arbeide i?  Det holder ikke med én lærer inne hvert fagområde.  Om det er 25 eller flere elever i hver klasse, betyr ingen verdens ting.  Det er ikke antallet elever i hver klasse som er utfordringen, men å få elevene til å konsentrere seg i timene.  Vi kjenner personer som aldri i sitt liv, qua fagområde, har gjort lekser.  Ikke en gang den gang, som han sa det at man satt på forelesninger med 128 studenter i salen, og ikke noe annet enn sine egne notater til oppfølging.  Slike blir det profesjonelle mennesker av i arbeidslivet.  Mennesker som tar ansvar for egen utvikling.

17. mai og litt til.

Når det er snakk om å feire denne dagen, formoder vi at det er den norske, og ikke den spanske utgaven av ”konstitusjonsdagen” man henviser til.  Nei, den norske utgaven av denn dagen feirer vi kun når vi er i Norge.  Bakgrunnen for denne holdningen skriver seg fra den gang man gikk på kurs i ”valenciano”, og da 17. mai nærmet seg, brukte vi bakgrunnen til denne dagen som stoff å fortelle om.  Etterpå kunne ”la profesora” fortelle oss om en historisk sammenheng, som vi som er gjester i dette landet burde legge oss på sinnet.  For ikke å si ta til etterretning når vi fyller Alfaz del Pi med folkedraktskledde, i Norge kalt bunader, mennesker. For som hun sa det, så skremmer dette mange av de eldre spanjolene i området.  Dette  fordi det minner dem om de nasjonalistiske fiestaene og paradene under Franco-regimet – – -.  Dette fikk oss til å minnes en person som viste til at det hang norske flagg på Rådhuset i Alfaz del Pi denne dagen, hvorpå vedkommende kom med påstanden om at dette viste oss hvor integrerte vi nordmenn er (sic-.).  Ser vi på bildet av flagget fra en turnering på Meliá Villaitana, i en ikke ukjent golfklubb i Albir med mange norske medlemmer at den påstanden i beste fall er et tilnærmet selvbedrag.

Men, det er ikke i samband med den norske 17. mai feiringen at vi viser dette flagget, men heller for å vise noe av det historiske forholdet mellom Nederland og Skandinavia.  For da Gustav II Adolf av Sverige startet gruveindustrien på 1600- tallet, hentet han inn vallonske gruvearbeidere fra De Spanske Nederlenderne, til stor bekymring for Filip V.  På omtrent samme tid startet danskene gruveindustrien på Kongsberg.

Det samme året som Göteborg ble grunnlagt, opphørte daværende våpenhvile med Spania; og Ttrettiårs-krigen var i gang.  Da fant nederlenderne en alliert i Danmark-Norge.  Både nederlenderne og Kristian 4. ønsket å forsvare protestantismen i Tyskland; og Kristian 4. ønsket dessuten å komme Gustav 2. Adolf av Sverige i forkjøpet i denne saken.  Dette var årsaken til at han beordret Danmark-Norge inn i Trettiårs-krigen.  Den dansk-nederlandske alliansen ble fornyet i 1625, og Danmark-Norge gikk inn i krigen.

Videre utgjorde, under den annen verdenskrig, den nederlandske handelsflåten sammen med den norske, de store konvoiene i Nordsjøen; hvorav den nederlandske antagelig utgjorde den største.  

Med hilsen

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

Dum Vivimus Vivamus  (Mens vi lever, la oss leve).

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar