Golf, Gourmet og Kultur

Dersom vi vrir litt på Albert Einstein’s ord om at ” galskap er å gjenta det samme om igjen og om igjen, og så forvente ulike resultat”, med for eksempel at ”galskap er å tro at man kan forvente det samme resultat selv om man ikke slår til ballen likt hver gang”, så er vel det meste sagt om golf, også. 

Mye å tenke på?

Det er jo så moderne å snakke om problemer, problemstillinger, bekymringer, for ikke å si stress som ikke er et resultat av å ha mye å gjøre, men noe man får av det man ikke har gjort når man skulle ha gjort det.  Så kanskje vi i det vi kan kalle ”prioritetens tidsalder” kan komme med en liten trøst, eller tankevekker at når det gjelder våre daglige bekymringer.  For allerede i dette øyeblikk er 40% passé, 30% blir aldri aktuelle, 12% er småbekymringer, 10% unødvendige bekymringer om helse, og 8% er virkelige hvorav 4% er uløselige, og kun 4% løselige.  Behøver vi si noe mer?  Jo, kanskje vi i sammenhengen burde ta med at når man slår til ballen så har erfaringen vist oss at det er 10% sjanse for å treffe fairway, mens det er 90% sjanse for å treffe et tre.  Så hva var problemet?       

Driving range ombord på cruise båter?

Så er agurktiden over oss igjen. Vi har riktig nok skrevet om dette tidligere, men hver gang vi skal ut på et golfcruise, kommer denne historien snikende inn bakveien.  Ikke det at vi har tenkt å la oss lure en gang til, men historien er jo tross alt litt morsom, så vi gjengir den gjerne.  Altså: ”Når vi reiser på cruise ser vi helst at det er muligheter ved anløp i havner å kunne få en runde med golf.  Det nest beste er at det finnes treningsmuligheter om bord.  Da vi siste gang dro på cruise, stod det i brosjyren at det var driving range om bord.  Vel ombord begynte vår leten etter denne påståtte driving range.  Til slutt forstod vi hva de hadde ment med ”driving rang”.  Det var nemlig en simulator med en liten formel-1 bil hvor man kunne leke at man kjørte race på forskjellige ”baner”. Så mye for ”driving range”.  Rart hvordan hva mans egne tanker kan gjøre seg utslag i ens forventninger.  Akkurat som ellers i livet”.

Ha en fortreffelig sommer som snart er over oss.  I sesongredegjørelsene står det at sommer på disse kanter, starter 21. juni. Eller som man sier på lokalspråket at ”sommeren kommer førtiende mai”.  Det vil si, det de sier, er at man ta av seg frakken førtiende mai.  Selv har man opplevd sne på Østlandet første uken i juni, uten at det interesserer oss spesielt sett med våre ”spanske” øyne.  Men det ligger nok likevel noe i det lokale spanske uttrykket.                                                                      

Kan man holde paraplyen når man putter? 

Vi kan ikke du oss, men det å spille i regn kommer kanskje ikke som noen overraskelse på dem som har tenkt seg nordover i sommer.  Nå er ikke det å spille i regnvær noe vi for vår del har særlig forståelse for, og gjør det da heller ikke.  Men, dersom man mot formodning skulle oppleve slikt, melder det seg et spørsmål.  Kan man holde en paraply mens man putter?  Etter det vi kan se, så har det ikke skjedd endringer i regel 14-2,a som sier det ganske greit at ”under utførelsen av et slag, må spilleren ikke ta imot fysisk assistanse eller beskyttelse mot vær og vind”.  Nå syns ikke vi at den regelen er så grei likevel, kanskje.  Men, tar man som utgangspunkt i at vi spiller i et land hvor det hører med til sjeldenheten at man spiller i regn, så er vel ikke regntøy det vi tenker på, men en paraply.  Det var det med ”beskyttelse”, da.  Finnes sikkert en definisjon, for de skal jo ha noe å gjøre de som lager reglene også.  Spøk til side, leser vi regel 14-2 med ordene ”ta i mot”, så betyr det å få hjelp fra en annen person.  Hvis caddien holder paraplyen når man putter, får man to straffeslag.  Holder    man paraplyen selv er alt i orden.  Så da er det vel bare å begynne å trene putting med en hånd da, dersom man har tenkte seg nordover til den grønne vinteren.        

På den annen side

Og da er det gourmet vi tenker på.  For skulle det være noe å tenke på når man er der nord, så må det være mat.  Fiskemat.  Ikke minst å fiske sin egen.  Uansett vær.  Ikke sant?  Det er nesten så man får lyst til å reise dit.  Det er selvfølgelig minnene fra barne- og ungdomstiden i hytta på Sørlandet som kommer snikende.  Riktig nok fortelles det oss at det er ikke like mye fisk å få slik det var tidligere.  Javel, men det hindrer oss ikke i å minnes da man spurte hverandre om hva slags fisk vi ville ha til middagen den dagen.  For sånn var det.  Vi dro akkurat dit hvor den ønskede fisketypen var på den tiden av året.  Men i dag er nok valget heller hvor vi ønsker å spille golf..

Hvem er kilden?

I disse ”twitre-” og ”fake news tider”, eller hva det er alt sammen, kan vi komme med en liten historie for kanskje å sette kildekritikk inn i hverdagen.  En mann var på besøk hos sin bror i langt nord i USA.  Etter noe tid begynte han å kjede seg og spurte broren om det ikke var noe han kunne gjøre?  ”Joda”, sa broren, ”du kan hugge ved, for det skal bli en lang og kald vinter”.  Som sagt så gjort.  Når han mente det var nok, sa broren at han måtte nok hugge mye mer, fordi det skulle bli en forferdelig lang og hard vinter.  Etter nok noen økter med vedhugging, mente han at fikk det være nok; og han spurte broren hvor han hadde dette fra med den harde vinteren.  ”Det”, sa broren, ”det hadde han hørt av en indianer som bodde oppe i lia.  Du vet disse urmenneskene vet sånt”- – -.  Dette var interessant syntes mannen, så han ruslet opp i lia og traff indianeren.  ”Har hørt at du sier det skal bli en lang, kald og hard vinter i år”, sa mannen.  ”Hvordan vet du det?  Er det gamle værtegn, eller hva”?  ”Nei”, svarte indianere og skuet nedover lia.  ”Men, det skal bli en veldig lang vinter.  Fordi han hadde sett at hvit mann hugget mye ved – – -.

Hva het biltypen?

A pro pos besøk i USA, så husker vi da vi kom dit på 60-tallet som en del av videreutviklingen arbeidet der noen år, om hvilken biltype de forskjellige samfunnslag stort sett kjørte.  Arbeiderklassen kjørte Ford og Chevrolet.  De såkalte frie yrker kjørte Chrysler.  Hvite middels- og høyere klassepersoner kjørte Lincoln Continental, og de med bakgrunn fra den eldste abrahamittiske religionen, og afroamerikanere, kjørte Cadillac.  Ingeniører kjørte ofte Lincoln Mercury og så videre.  I Norge på den tiden husker vi hvordan det var de som hadde Mercedes-Benz som var kategorien som kjøret fortest på landeveien.  På 70-tallet tok etter hvert BMW sjåførene over.  Disse bilene ble også kalt for ”BM Trouble you” på den tiden.  Men, til tross for dette tok altså disse over teten på landveiene.  Og så kom Audi.  I dag sliter alle med å komme fortest frem, qua bilmerke.  Stress, er kanskje det som beskriver slik oppførsel best.  Eller kanskje vi heller skal si, mangel på oppførsel – – -.

Med hilsen

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

 

Dum Vivimus Vivamus – (Mens vi lever, la oss leve).

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar