Golf, Gourmet og Kultur

Siden vi nå er midt inne i agurktiden, tillater vi oss å tøye ingressens relasjon til ukens bevingede ord, og rett og slett bare bringe videre noen gode råd; spesielt til nybegynnere,  Det hører med at disse rådene etter sigende skal ha stått oppslått i en golfklubb i Skottland som gode råde til vordende golfere; og ikke minst som en anbefaling de fleste golfere vil kunne forstå.  Således kan vi trygt anbefale det følgende avsnittet.  Altså:

 

Hvordan få til et strålende spill?

1. Hold ryggen rett, ha bøyde knær og føttene i skulderbredde.  2. Ta et løst grep.  3. Hold hodet nede.  4. Unngå rask baksving.  5. Ikke stå i vann.  6. Prøv ikke å treffe noen andre.  7. Bruker du for langt tid, så la andre få gå foran.  8. Ikke stå rett foran andre.  9. Ikke prat høyt mens andre forberedere seg.  10. Ikke ta en ekstra sving.  Så når du har fått med deg disse ti gode rådene, kan du spyle ned, vaske hendene, og så gå å slå ut.

 

Syttende mai og ymist anna

Egentlig gjorde vi ikke mye annerledes i år enn tidligere år på denne dagen hvor man i Norge feirer konstitusjonsdagen.  Og siden agurktiden ofte fylles opp med litt mimring, tillater vi oss at gjenta, for nye lesere, hva vi skrev for tre år siden. Vi siterer:

”Hva gjorde golferne 17. mai i år?  Vel, noen spilte antagelig golf på den banen som ligger like ved Terra Mítica, medbrakt norske flagg som man gjorde i mange år, og noen deltok i en turnering på Altea Golf Club.  Det vil si den turneringen hadde ikke noe å gjøre med den norske feiringen av 17. mai å gjøre annet enn at den ble arrangert på den søndagen som hvilken som helst turnering i mai måned her på kysten.  Men det var noen som benyttet formiddagen til å besøke det nyåpnede hulemaleristedet i Sierra Bernia.  Vi leste om dette funnet for et år siden på hjemmesidene til Altea kommune, men har ikke funnet stedet før kommunen nå har utstyrt stien opp dit med skilter med navnet ”Ermita del Vicari”.   At man benyttet formiddagen til dette, har litt å gjøre med at de som deltok på denne utflukten, kun feirer den norske nasjonaldagen i Norge.  På samme måte som man er med på feiringene av andre lands nasjonaldager når man bor, eller er, i disse landene.  Vi, for egen del, pleier i slike anledninger å sitere salig Ibsen som svarte da han fikk spørsmålet om han var norsk: ”av fødsel ja, men verdensborger av gemytt”.  Det var vel slike svar som gjorde at Henrik Ibsens grav aldri ble bekranset 17. mai, før i 2006 da man feiret 100 års dagen før hans bortgang.

Og siden det var på selveste 17. mai vi var med opp og så på hulemaleriene, kom vil til å minnes P.A. Munch som i innledningen til sitt verk om ”Det norske Folks Historie” skrev at ”- det er viktig å forstå eget lands historie for å kunne forstå andres -”.  Og videre ”- Det norske folks historie begynner samtidig med landets.  Mens de fleste europeiske land har sin egen historie, flere hundre år eldre enn de nasjoner som nå bebor dem, og mens ikke rent få av disse nasjoner har en historie eldre enn den tid da de flyttet inn i sitt nåværende fedreland, trådte Norge og det norske folk samtidig ut av det forhistoriske mørke -.  

Og han fortsetter: ”- Norge har ingen forhistorisk tilværelse uten det norske folk, og det norske folk ingen uten Norge.  Dette forhold kan ikke annet enn å tiltale nasjonalfølelsen, og er noe av bakgrunnen for at Norge og beboerne var så lite kjent for Europas med dannede nasjoner -”. Hurra for 17. mai!”.

 

Forskjell?

Vel, hvorfor ikke starte med at Spania har det tredje høyeste antall UNESCOs verdensarv steder i verden, etter Italia og Kina – – -.

Kulturen i Spania er som europeiske kulturer basert på en rekke historiske påvirkninger, hovedsakelig basert på førromantisk, keltisk og iberisk kultur.  Og andre folk som romere, fønikere, karthagenere og grekere.  På de språklige og religiøse områdene etterlot de gamle romere en varig arv i den spanske kulturen fordi Roma skapte Hispania som en politisk, juridisk og administrativ enhet.  Den etterfølgende kursen i spansk historie la ytterligere elementer til landets kultur og tradisjoner.  Det Visigotiske Riket ga en følelse av en forent Kristent Hispania som skulle sveises gjennom Reconquista.  Visigotene beholdt den romerske arven i Spania mellom det romerske imperiet og den tidlige middelalderen.   Muslimske påvirkninger i middelalderen var relativ liten når det gjaldt påvirkning av spansk kultur.

Rundt 75% av det moderne spanske språket er hentet fra latin.  Gammel gresk har også bidratt vesentlig til spansk ordforråd, spesielt via latin, hvor det hadde stor innflytelse.  På denne bakgrunnen er engelsk og spansk ordforråd i dagens verden ca. 60% like.  Så kan du engelsk, så har du allerede 60% av det spanske ordforrådet.  Og de siste målingene viser at det nå er flere som snakker spansk i verden, enn engelsk.  Tar man dette som utgangspunkt, så gir jo det kommende slekter fantastiske muligheter; og så kan man undres på hvorfor man her i området påtvinger de unge valenciansk som ikke en gang er et eget språk, men en dialekt av katalan. Da blir ord som ”barnemishandling” ligger ganske langt fremme i munnen.  Men, vi er åpne for motforestillinger. 

 

Andre interessante forskjeller?

En observant, kunnskapsrik, og ikke helt ukjent, dame i området ved navn Solfried Gjelsten, fortalte oss en gang at ”dersom spanjolene går ut for å spise og hygge seg, gjerne hele familien med smått og stort, så er maten uhyre viktig ved siden av kosen.  Om nå serveringen var noe somlete tar de ikke det så tungt, de har det jo hyggelig sammen og de har det aldeles ikke travelt.  Altså ingen irritasjon for sein servering.  Blir det altfor ille, kan det vel hende at de vinker på kelneren, og med et smil minner ham på at de fremdeles venter på serveringen.  Ingen sure miner, bare en liten påminnelse i all vennskapelighet.  Jeg har en mistanke om at vi ville ha reagert annerledes, mens de er ute for hygge seg og er like blide”.  Men, sånn blir det kanskje når det er over en million års forskjell på når landene ble befolket – – -.

 

Med hilsen

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

Dum Vivimus Vivamus   (Mens vi lever, la oss leve).

Relaterte artikler