Golf, Gourmet og Kultur

Så da er det bare å sette opp treningsskjemaet for høsten, slik at man kan høste fruktene av slik arbeid noe senere i år.  Det er ikke nødvendig å vente til nyttårsønskene med å la være å gjøre noe for å forbedre spille sitt – – -.

Spill med noen som er bedre enn deg

Det kan være en måte for å ha noe å strekke seg etter.  Må innrømme at de beste rundene vi selv har hatt, er de vi har spilt i konkurranser mot spillere som har seks i bedre hcp enn oss selv.  Føler du at du ikke har en sjanse, så tenk på at verdens beste spillere vinner ikke hver gang de heller.  Husker under Det Åpne Spanske Mesterskapet i 2013 på El Saler hvor vi var caddie i flight’n med Sergio García.  På hull 4, et par tre hull hvor vi selv som oftest, bruker 4 slag, der brukte Sergio 5 slag.  De dagene under dette mesterskapet, lærte vi at verdens toppspillere gjør akkurat like dumme feil som oss andre – – -.

Spise tilsvarende

Vi tenker ikke da på noen som spiser mer enn oss, men som er oppvokst med den spanske matens lokale særtrekk.  Dessverre har vi opplevd de i de senere årene at også flere spanske restauranter har prøvd å tilegne seg det såkalte internasjonale kjøkken.  Så siden dette med ”nuevo cuisine” er på vikende front, er det å håpe at vi igjen vil kunne få oppleve det spanske kjøkkens nasjonale karakter og individualisme.  En matkultur som i høyeste grad er skapt av geografien, klimaet så vel som husholdningsøkonomien.  Vi mener hvorfor akseptere påvirkninger utenfra når det gjelder matsmak når landet har en så fantastisk egen vinproduksjon.  Vi gleder oss.  Det er nesten like dumt som når man i Norge operer med ord som ”Salsa Saus” på flaskeetikettene.  Eller når du kommer til et hotell i Nord-Norge og spør etter kokt torsk, og de svarer at de bare har stekt/grillet laks.  Dét er skikkelig ”markedsføring” av norsk matkultur og tradisjoner det – – -. 

Andre forskjeller å ta med seg?

Hva med å bestille en caña nord, eller i syd i Spania?  Da må vi minne om at en caña er en viss størrelse, slik at det ikke er spørsmål om en stor eller liten caña som vi opplever at noen bestiller her i området.  Vi har opplevd nord i landet at å bestille en ”shandy”, menes det vi her på kysten kaller caña.  I syd heter tilsvarende un tubo.  Størrelsen er tilsvarende om ikke nøyaktig.  Shandy eller clara, er noe ganske annet.

Noe av et første vi lærte i dette landet i sammenhengen, var at una cerveza er en flaske øl.  Og videre oppover, altså caña, jarrita og jarra.  Jarrita blir vel nærmest det vi kaller en halvliter, selv om den i Norge nå bare er på rundt 40 cl, og en jarra er når man ofte er flere i følge og gjerne bestiller en mugge med øl.  Ah, så det er kanskje derfor nordmenn snakker om store og små cañas.  I overført betydning, en stor eller liten halvliter, ha – ha.

Flere aha-opplevelser?

Vi husker vel alle da vi oppveksten hørte om hvordan engelskmennen knuste den spanske armada?  Helt feil.  Engelskmennene senket kun 6 av 130 skip.  Det vær dårlig vær som gjorde resten. Det finnes ikke så få legender om den spanske Armadaen langs norskekysten heller.  Mange tror at skipene som ble blåst ut i Nordsjøen, ikke kom seg til Skottland, men ble ført mot Orknøyene, Færøyene og til norskekysten, og møtte sitt endelikt mot vestlandske båer og skjær.  Det sies at et av skipene fra Armadaen som omsider kom seg hjem, hadde med seg klippfisk fra Bergen.  I Armadaen var det et forsyningsskip med navnet ”Santiago” som 18. september 1588 kom inn mot Skudesneshavn hvor de tok om bord en norsk los, og fortsatte mot Bergen.  Men under uværet kom skipet inn mot Mosterhavn, hvor det forliste.  Alle om bord ble reddet, og det sies at skipperen og noen av soldatene senere ble rapportert sett i Bergen.  Så det er åpenbart at mange av de gamle historiene om forliste Armada-skip på Vestlandet, nok har en kjerne av sannhet i seg.  Og det er heller ikke utelukket at enkelte personer om bord, menn eller kvinner, har etterkommer i Norge.  Det ble sågar utgitt en bok ”Den spanske armada og Norge”, skrevet av Torbjørn Ødegaard.  Og videre er stadig noen som dykker etter spanske Armada-skip og skatter.  Så da den spanske Armada hadde vendt nesen, eller kanskje rettere baugen, hjemover og ankommet Spania, var det hele over.  Men nei, det var nok ikke det.  For det hele varte frem til 1604.

Etter 1588 var det altså på tide for England til å ta initiativet.  Så en ”Engelsk armada” under kommando av Sr Francis Drake dro av gårde i 1589 for å angripe den spanske atlanterhavsflåten som på det tidspunkt lå for å repareres i Santander, Corunia og San Sebastian.  Planene inkluderte å fange de spanske skipene som kom med skatter fra den nye verden, så vel som å kaste spanjolene ut av Portugal som Philip hadde regjert over siden 1580.  Nå ble hele toktet en fiasko, men hadde de lykkes, kunne man kanskje ha presset Spania til fred.  Men det var den spanske marinen som tok de engelske til fange mens disse ventet på vinden.  Grunnet dårlig organisering gjorde sitt til at den invaderende styrken også mislykkedes i å innta Lisboa, og tilslutt ble Drake’s flåte som dro i retning Azorene, drevet i alle retninger i en storm.  Slutten på dette var at Elizabeth led store økonomisk tap.  Så nok en gang var været avgjørende.  Så disse historiene er kanskje noe å ha i bakhodet neste gang det regner og blåser når vi er ute på banene?

St. Hans aften 28. juni?

Ja, når ellers?  Neida, det var ikke skriveleif., men på Forum i Alfaz del Pi, hadde ikke brannvesenet tid til å komme og overvåke slik reglementet tilsier den 23.  Derfor ble kvelden med middag, bål og det hele utsatt til 28.  Ikke mindre hyggelig for det.  Sanere tvert om, for det ble så mye mer avslappet, for å si det på den måten.  Ikke minst fordi det var fem eller seks forskjellige nasjonaliteter.  Helt topp!

 

Med hilsen

Kjell Wilhelm Ryberg

guillemno@gmail.com

Dum Vivimus Vivamus  (Mens vi lever, la oss leve).

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar