Ikke stol på pensjonen din – spar selv!

Ikke ta din forventede pensjon fra NAV for gitt. En av Norges fremste kredittanalytiker, Pål Ringholm sier dette om økonomiske faktorer som kan prege de kommende årene, kanskje allerede 2020:

Pensjonsløfter kommer til å bli brutt dette tiåret, grunnet lavere avkastning og økte forpliktelser. Vi kan være rimelig sikker på at dette blir et sjokk for mange, for noen, kanskje allerede i år. Mye av problemene skyldes kostnader ved innvandringen, uansett hvor mye ubehag det skaper for enkelte å høre.  Såkalte «Økte forpliktelser» er så mangt, og det er viktig at en så stor andel som mulig av den friske og arbeidsføre befolkningen som bor og som migrerer  til Norge, har evne og vilje til å bidra. Pr. i dag er en alt for stor del avhengig av NAV for å overleve. I tillegg blir utgiftene til uføretrygd bare tyngre. Hvis en for stor andel av befolkningen er «NAV-ere», må manglende skatteinntekter dekkes inn med penger fra det såkalte Oljefondet.

I fjor la daværende finansminister Siv Jensen frem revidert statsbudsjett, og foreslo  å bruke 2,9 prosent av Oljefondet, eller 238,1 milliarder kroner, til å tette «det strukturelle underskuddet». Siden årtusenskiftet har bruken av oljepenger over statsbudsjettet økt kraftig: Fra 32,9 milliarder i 2002 til 214,6 milliarder i 2017, og nå altså 238,1 milliarder kroner. Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil verdien av Oljefondet i fremtiden ikke vokse så raskt som før, og parallelt med en forventet reduksjon i inntektene vil utgiftene til pensjon og trygd allerede fra 2027 – det er bare sju år til – vokse raskere enn regjeringen vil kunne øke oljepengebruken. Omtrent ti år etter det igjen vil også uttaket fra Oljefondet begynne å avta, mens utgiftene fortsetter å vokse.  

Går vi globalt, så økte verdens samlede gjeld  i første halvår i fjor  med rekordhøye 2,3 millioner milliarder (billiarder) kroner, der Kina og USA sto for over 60 prosent av økningen. Denne eksplosive gjeldsøkningen har fått Verdensbanken til å advare mot en global gjeldskrise. Dette vil slå spesielt hardt ut for storforbrukere av såkalte høyrisikolån, en finansieringsform som for eksempel store oppkjøpsfond bruker. En gjeldskrise blant både profesjonelle og private aktører vil få store ringvirkninger på børsene, som vil stupe på samme måte eller verre enn i 2008.

På toppen av det hele har vi «det grønne skiftet», der “hodeløse“ politikere finner på det utroligste å bruke penger på. En boble som til slutt må sprekke, og det kan skje allerede i år.  Norge og EU har som politkk å bli “klimanøytrale”. Nå vil EU lage et investeringsbudsjett på 1000 milliarder euro til “grønne investeringer”. Det betyr at en fjerdedel av hele EU-budsjettet skal brukes på klimatiltak og at European Investment Bank gjøres om til en «klimabank».

Dette samtidig som Kina alene bygger flere kullkraftverk enn hele verden samlet, noe som fører til en større økning av “klimagasser” enn Europa klarer å spare selv om de nuller aldri så mye. Kina kan også bli landet som starter den neste finanskrisen. En enorm boligboble bygger seg opp der. Hele byer står med tomme boligblokker. Hvem betaler byggelånene når husleien uteblir? Gjelden har økt kraftig for folk flest i Kina. Bedriftssektoren er allerede blant verdens mest forgjeldede. Selv om det ville være et sjokk for mange dersom dette smeller allerede i 2020, er dette alt annet enn utenkelig. Om en ny finanskrise kommer allerede i år,  er de fleste sentralbankene tom for virkemidler. Rentene er allerede rundt null, noe som igjen gjør at pensjonskassene ikke oppnår avkastning.

Nullrentepolitikken de siste 10-12 år har allerede rasert pensjonsfondene. Det er medaljens bakside. Ja, vi har lave rentekostnader, men de fremtidige pensjonene strupes. I disse årene har vi kun skjøvet problemene foran oss. Ingen av de effektene som nullrente skulle medføre har materialisert seg. Folket er nedgjeldet av høye boliglån og forbrukskreditt, mens finansektoren “vasser” i penger som de kjører inn i et aksjemarked som inneholder enorme luftslott/bobler.

Pensjonsfondene, som ikke oppnår renteavkastning,  har derfor i stor grad investert i disse økonomiske luftslottene. Smeller det, blir dette tidenes blåmandag for pensjonsfondene. Dette er første gang verden har vært i denne situasjon. Alle historiske økonomiske teorier kan kastes på skraphaugen. Alle kjente økonomiske styringsverktøy synes å være ubrukelige. Det er ikke uten grunn at gullprisen skyter i været. Gullet har vi i en bestemt og begrenset mengde. Penger trykker man opp som om det skulle være aviser. Verdien på pengene dine er avhengig av markedets tillit. Et sted går grensen. 

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar