Internett i Spania

Etter å ha installert seg i ny (brukt) leilighet i Spania, kom ønsket om internett. Vi gikk til Orange i Villajoyosa, og kunne få en trådløs router. Ekspeditøren fant den fram og gjorde alt klart. Men, vi måtte ha oppholdstillatelsen fra politiet. Det hadde vi, men den  varte bare i 3 mnd, så den var foreldet. Den måtte fornyes. Ekspeditøren la routeren til sides til vi hadde skaffet papiret. Etter anbefaling fra Orange,  gikk vi til den lokale politistasjonen, men fikk beskjed om at vi måtte til Benidorm. Da var det å kontakte vår fantastiske hjelper, Merete Ihlem Marandi. Hun fortalte at nå var det nye regler. Vi kunne få utskrift på skattekontoret med de aktuelle opplysningene. Merete fikset saken. Men nei, Orange hadde ikke tillit til skattekontoret. Vi måtte ha attest fra politiet. Jeg fikk Merete til å ringe butikken. Men etter å ha konferert med sine overordnede, var det på nytt nei. Jeg ruslet slukøret tilbake og dumpet ned i godstolen. 

Etter noen kopper kaffe og høylydt uttrykt misnøye med Orange, kom fruen på at hun hadde sett Orange på Carrefour. Vi tok men papiret fra skattekontoret og heiv oss i bilen og kjørte til Carrefour. Der møtte vi ei hyggelig dame som ordnet alt på et kvarter. Vi kjørte hjem, stakk støpselet i kontakta, og alt fungerte perfekt. Etter et par dager, gikk jeg tilbake til Orange i Villajoyosa og sa vi hadde fått internett, og papiret fra skattekontoret var gyldig. Han kunne bare selge routeren til noen andre.   Han prøvde seg med at papiret ikke var gyldig hos Orange. Jeg fortalte da at hos Orange på Carrefour hadde papiret nødvendig gyldighet. Han satt der slukøret med routeren da jeg gikk.

Avtalen med Orange var at vi kunne stenge abonnementet når vi var i Norge. Bare betale en symbolsk sum. Vi sende en melding til Orange-dama på snappchat, reiste til Norge, og alt fungerte som avtalt. Fakturaene rett i banken, som for strøm, vann og skatt. Vi måtte bare passe på at det var penger på konto.

Neste gang vi kom til Spania, sende vi en melding på WhatsApp, åpnet abonnementet igjen, og alt fungerte fortsatt etter planen. Imidlertid oppdaget vi at på kveldstid gikk hastigheten ned. Vi kjørte til Carrefour og snakket med dama. Hun fikset en ny kontrakt på fast installasjon til samme pris og avtale. I løpet av 2 dager var det montert. Alt vel. Så langt.

Langt om lenge, skulle vi sjekke kontobeholdningen. Da oppdaget vi at vi hadde omtrent betalt dobbelt opp, til Orange. Jeg skjønte ikke noe, engasjerte ei spansktalende dame som ringte og snakka med Orange. Jeg kan en og annen spansk glose, men dette gikk i et tempo der jeg ikke hadde muligheter å henge med i svingane.  Uansett, jeg fikk en melding på at nå var det «Ya esta todo suspendido».

Likevel fortsatte de å trekke fra kontoen. Jeg forsøkte å stenge kontoen for Orange, men må ha klikket feil. Det ble et trekk til, men så trefte jeg rette tastane og fikk sperra for utbetalig til Orange.

Neste gang vi kom til Villajoyosa, ville vi åpne internett igjen, og viste kontrakten. Jeg måtte først betale skyldig beløp. Full fart til banken og tilbake til Orange med kvittering. Alt vel. Trodde vi. Men intet internett. Tilbake til Orange. Jo, alt var i orden.

Plutselig fikk jeg en ide, og koblet opp den trådløse routeren. Internett fungerte.  Så gikk jeg tilbake til Orange og ville ha de til å bytte til den fast installerte routeren. Det var ikke noe problem, men jeg skyldte penger på det abonnementet som måtte betales først. Full fart i banken og tilbake med kvittering. Det blir ordnet i løpet av en time, var tilbakemeldingen. 

Men nei. Tilbake neste dag. Mye ringing til overordnede. Jeg skyldte penger som først måtte betales. Nei, sier butikkbetjenten, jeg står her med kvitteringen. Etter mye om og men var beskjeden at i løpet av formiddagen var det i orden.

Da, plutselig så jeg lyset. Da vi byttet fra trådløs router til fast installert router, har ikke dama i butikken steng abbonnementet på den trådløse routeren, men bare laget et abbonnement i tillegg. Vi har betalt for begge abbonnementene. Jeg ble rasende. Rasende. Men hos Orange får man jo aldri snakke med noen med ansvar. Det er bare ansatte i butikken som kan ringe noen de heller ikke vet hvem er. Et håpløst system.

Men nei. Tilbake til Orange når butikken åpnet etter siestaen. Mer telefonering. Jeg skyldte penger som måtte betales først. Nei, sier butikkbetjenten, jeg står her med kvitteringen.  Da var det helt sikkert at alt var i orden i løpet av kvelden.

Vi skulle på flyplassen og hente ei dame som skulle være hos oss ei uke, så fikk ikke sjekket mer. Men tilbake fra flyplassen, var  første post på programmet å sjekke internett. Men nei. Intet internett.

Besøket var spansktalende, så hun ble med til Orange neste dag. Da ble det litt mer trykk på saken. Butikkbetjentene kan ikke gjøre noe. De må ringe et nummer, og hvem som svarer, er litt tilfeldig. Det kan være forskjellige steder i Spania. Likevel var beskjeden at jeg skyldte penger som måtte betales først. Igjen; nei, jeg står her med kvitteringen.  Da ble det på nytt lovet i orden i løpet kort tid. Vi var på en biltur den dagen, så fikk ikke sjekket før langt på kveld. Intet internett, men da var butikken stengt.

Neste morgen var det samme prosedyre. Med samme resultat.

Da bestemte vi at når butikken åpner etter siestaen, er vi der på nytt. Orange får en time på å ordne opp. Butikkbetjenten ringte og snakket med en overordnede. Håpløst. Kunne ikke ordne noe. Hun spurte etter navnet, og fikk fornavnet. Hun ba om etternavnet også. Da la han på.

Butikkbetjenten tok da kontakt med en  person høyere oppe i systemet og la fram problemet. Igjen skyldte jeg penger som måtte betales først. Igjen ble det henvist til kvittering og at nå måtte det bli orden. Vi ble tilbudt 20 % avslag på abbonnementet i et år mens de fikk ordnet opp.

Med Orange kunne jo det tatt et år, og vi måtte betale, riktignok med 20% rabatt, men dog. 

Forslaget ble avslått. Vi sto på timesfristen, som nå var skrumpet til en halvtime. Da ble det fra Orange sin side, kastet kortene. Abbonnementet ble avsluttet, men jeg måtte levere inn routeren i løpet av 2 dager. Det er minste problemet, fikk vi formidlet.

Neste dag var vi tilbake med routeren, men da var det ei ny dame der som vi ikke hadde sett før. Hun kunne ikke ta mot routeren før vi hadde betalt skyldig beløp. Da tente jeg på alle pluggane og begge reservepluggane og slo i disken og ga høylydt beskjed om at alt var betalt  og kvitteringen lå rett foran nesa på henne. Men denne frekke nesevise jenta var urokkelig. Vi tok routeren med og gikk. 

Neste dag var vi tilbake med routeren. Da var dama som vi hadde fått avtale med, på plass igjen. Igjen begynte den nesevis drittungen av ei jente med at vi skyldte penger. Nei, sa butikksjefen, jeg har sett kvitterinegn og alt er betalt.

Og; så skrev hun ut kvittering på levert router.

Jeg pustet lettet ut.

ENDELIG. FERDIG MED ORANGE. FOR EVER.

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar