Mellom 24. desember og 6. januar feires det vi kjenner som jul i hele Spania. De er noen få dager der det fremfor alt blir søkt lykke, glede og familieharmoni, selv om det ikke alltid oppnås. Det er en tid som blander religiøse tradisjoner med hedenske tradisjoner.

Fra «De hellige tre konger»-paraden i Madrid 2015. (Foto: GERARD JULIEN/AFP via Getty Images)

25. desember er den særegne juledagen, som har sitt opphav i fødselen av Jesusbarnet i henhold til katolsk tradisjon. 31. desember feires nyttårsaften, en avskjed for året som avsluttes og en velkomst for det kommende året. Natt til 6. januar er dagen for de tre vise mennene.

Selv om den offisielle datoen er den 24., vet alle at julen allerede er i gang fra 22. desember. Det er dagen der det store nasjonallotteriet “El Gordo” blir feiret. Flere måneder før er det mange som har kjøpt sitt lotteri for å vente på barna som synger tallene, og premiene som forhåpentligvis skal gi dem mye penger. Fra dette øyeblikket, både de som har vunnet og de som ikke har det, vet alle at julen har kommet, og at det er på tide å avslutte juleforberedelsene. Den 24. feires julaften. Normalt samles alle medlemmene av samme familie den kvelden rundt en rikholdig middag, full av kjøtt eller sjømat, vin og andre godsaker som ikke er hverdagsmat resten av året og med mye godteri til dessert.

For de mest troende slutter ikke den kvelden med middag. Det er øyeblikket der fødselen til Guds sønn feires ved å synge de berømte og tradisjonelle julesangene med zambombas, tamburiner og gitarer. I mange hus, spesielt der det er barn, har denne kvelden noe enda mer interessant. Det er natten der julenissen gir gaver til alle som har oppført seg bra. I Baskerland er det Olentzero som gir lekene og i Catalonia og i Aragon er det Tió de Nadal. Som forventet har jula akkurat begynt…

25. desember er den “riktige” juledagen. Til tross for den innholdsrike julaften-middagen, treffes familien igjen til lunsj, men ikke som kvelden før. Spesielt i familier der det er små barn, brukes denne dagen til å dele ut gavene som julenissen har lagt igjen i husene. Gatene er fylt med barn som tester sine leker, som nye sykler og radiokontrollbiler, eller de som sitter inne og spiller på den nye mobiltelefonen de fikk.

Fram mot nyttårsaften er det fremdeles tid for å feire flere fester. Og den 28. desember feires “el día de los Santos Inocentes” (dagen for de hellige uskyldige). Det er en annen katolsk tradisjon som er tilpasset vår tids samfunn. Det er også den dagen som brukes i Spania for å lure folk, en slags 1. april midt i julen. Den dagen hører du hva du hører og ser hva du ser. Det er sannsynligvis ikke sant.

Og endelig kommer vi til 31. desember, på den siste dagen i året. Mens julaften er en fundamental familiefest, er nyttårsaften kvelden man feirer med venner. Etter middag og god tid, rett før klokka slår midnatt, forbereder hele landet seg på å ta i mot det nye året. Folk samles på torgene eller i husene for å spise de berømte 12 druene. I løpet av de siste 12 sekundene av året blir 12 druer spist slik at lykken er på vår side gjennom året som begynner. Fra klokken markerer midnatt, begynner det nye året og folk drar ut for å feire det med bravur. Derfor er 1. januar en dag det er lov å stå opp sent og komme seg igjen etter den lange natten.

Men jula fortsetter flere dager til. 5. januar er en dag med mye nerver for de minste. Utover ettermiddagen går de i hver by ut til parade. I tillegg til musikere, artister eller forkledde mennesker, kommer de tre vise mennene, Melchior, Gaspar og Baltasar, som hilser alle byens barn. De tre vise menn reiser hvert år med kamel fra øst for å besøke alle barna. Når de ankommer Spania, etter nyttårsaften, rir de gjennom hver av landsbyene for å høre barnas ønsker og motta brevene. I disse brevene forteller barna kongene hvor godt de har oppført seg gjennom året som nettopp er ferdig og ber om gavene de gjerne skulle hatt 6. januar. Det antas at jo bedre barnet har oppført seg, jo bedre gave får han den morgenen. Men alle barn vet at hvis de har oppført seg veldig dårlig, risikerer de å motta et stykke kull.

På kvelden 5. januar, etter å ha sett paraden i byen, løper barna hjem for å pusse skoene og plassere dem på et bra sted i rommet. Bare på denne måten, i løpet av natten, vil de tre vise menn kunne ankomme huset og vite hvor de skal legge igjen gavene til hvert av familiemedlemmene. Det settes også ut vann og litt nougat til kamelene, slik at de kan komme til nye krefter.

På morgenen 6. januar, de tre kongers dag, er barna mer spent enn vanlig før de løper til stedet der de forlot skoene og oppdage hvilken gave kongene har gitt dem. I tillegg oppdager alle med glede at det ikke er mer vann igjen og at nougaten er spist, et tegn på at kongene og kamelene har fått igjen kreftene for å vende hjem. Det eneste dårlige med ettermiddagen 6. januar er at barna allerede vet at høytiden er over og at skolen ubønnhørlig kommer til å begynne igjen, de eldste husker at de må komme tilbake til rutinen og litt etter litt er alt på vei tilbake til det normale… helt til neste jul.

AV: TOM BJØRNØ