Kampanjen mot Trump – del 3

I USA er det vanlig at politikere på høyt nivå prøver å finne fram til ufordelaktige opplysninger om sine motkandidater, såkalte drittpakker, som de bruker mot sine motstandere. Og det finnes spesielle firmaer som tar slike oppdrag. Ett av disse firmaene er Fusion GPS som i sin tid ble grunnlagt av to journalister i Wall Street Journal, Glenn Simpson og Peter Fritsch.

Nellie Ohr (2. f.v.), ansvarlig for ansettelsen av Fusion GPS ankommer et lukket intervju med etterforskere fra House Judiciary og Tilsynskomiteene i Rayburn House Office Building på Capitol Hill. (Foto: Chip Somodevilla/Getty Images)

Demokratene hyret Fusion GPS for å spa fram kompromitterende opplysninger om Trump, et oppdrag som skulle få stor betydning, ikke bare for Trump, men for amerikansk politikk, som i dag står fram som et politisk galehus. Demokratenes forhåpninger om at det eksisterte en forbindelse mellom Trump og Russland, ble overført til drittpakkefirmaet Fusion GPS. Og Fusion fant fram til en tidligere britisk etterretningsagent som hadde begynt for seg selv og startet et eget etterretningsfirma. 

Christopher Steele hadde i sin tid jobbet for den britiske etterretningsorganisasjonen MI6 med Russland som sitt spesialområde. Og Steele gjorde jobben sin for Fusion GPS. Han laget flere rapporter som skulle få navnet Steele-dossieret med opplysninger om Trump-medarbeiderne Paul Manafort og Carter Page og med opplysninger som skulle verifisere kontakt mellom Trump og Russland, og en skjult avtale (collusion) om russisk støtte til Trump for å slå ut Hillary Clinton. Demokratenes Nasjonalkomité (DNC) og Hillary’ s valgkampanje betalte via et advokatkontor, Perkins Coie, Fusion GPS for jobben. Betalingsomveien skal ha blitt valgt for å skjule hvem som var oppdragsgiveren, nemlig partiet Demokratene.

Steele fikk ferdig sin rapport til Fusion GPS om Trump, eller deler av den, allerede sommeren 2016. I alt skal Steele, ifølge Kimberley Strassel, ha produsert 17 delrapporter fra juni til desember i 2016, og der mye av oppmerksomheten var rettet mot nenvte Manafort og  Page. Sistnevnte skal f. eks. på en reise til Moskva den samme sommeren av en maktperson i Kreml ha blitt tilbudt kompromitterende materiale om Hillary Clinton.

Men den mest eksplosive rapporten la Steele fram i juni der han påstod at russisk etterretning allerede var i gang med å forsyne Trump med informasjon om Clinton. Steele hadde fra før av kontakter i FBI som han møtte og som ble presentert for materialet han hadde «spadd fram». FBI var på sin side allerede i gang med sin etterforskning av en mulig collusion mellom Trump og russisk etterretning. «Samarbeidet» med FBI skulle trolig gi legitimitet og troverdighet til materialet som Steele hadde «funnet». Steele og Fusion GPS ville ikke gå ut med materialet i første omgang, kanskje fordi de var redde for at det ikke ville holde vann ved nærmere studier. 

Det viste seg også å være tilfelle da erfarne etterretningsfolk i ettertid karakteriserte dossieret som uverifiserbart og nærmest som et eventyr. I stedet for å legge fram dossieret, sørget Steele og Fusion for at deler av materialet ble lekket til mediene gjennom finurlige kanaler, gjennom FBI og flere departementer, blant annet Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, der Steele også hadde kontakter. I september 2016 begynte Simpson i Fusion GPS og Steele å ”briefe” mediene om dossieret, og Clintons valgkampanje slukte medie-oppslagene og spant videre på dem.

Kommunikasjonsleder Jennifer Palmieri i Clinton-kampanjen, stod fram på tv og fortalte at etterretningsfolk var svært bekymret over det som foregikk i Trump sin valgorganisasjon. Steele hevdet at han hadde avdekket den største politiske konspirasjonen i siste mannsalder, men i ettertid har selv den avgåtte FBI-sjefen James Comey sagt at Steele-dossieret ikke ikke holdt vann. 

Men det verste er at FBI har brukt Steele-dokumenter i domstol (FISA) for å få rettslig adgang til å avlytte folk i Trump-leiren, som Carter Page, selv om de visste at den neppe var korrekt. I avdekkingen av FISA-saken har den tidligere lederen i etterretningskomiteen i Representantenes Hus, Devin Nunes, vært sentral.  Ifølge Kimberley Strassel har Nunes hatt store problemer med å få ut informasjon om saken fra FBI og det amerikanske justisdepartementet (DOJ).

Nunes skjønte tidlig at det var noe galt med de seiglivede påstandene om en «collusion» mellom Trump og Russland. Nunes fikk allerede i januar 2017 nyss om at FBI drev med kontraspionasje mot Trump. Sammen med kolleger i Senatet, har Nunes vært svært viktig for å få fram opplysninger om hvordan Demokratene har gått fram for å skandalisere Trump. Nunes har dermed vært viktig for å skape et annet bilde av Trump enn den «offisielle» collusion-historien der presidenten framstilles som en kjeltring og en trussel mot det amerikanske demokratiet og verdensfreden.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar