Har de politiske partiene utspilt sin rolle?

Å si forbud, forbud og forbud er kanskje en litt lettvint måte og bare skylde på politikerne på når det gjelder hva de måtte føle er viktig for å begrense ting. For det første er det vi som har valgt dem. Så selv om det er partiene vi stemmer på, så burde ikke det avholde oss fra å engasjere oss litt mer i partiene eller annet i samfunnet som burde vedkomme oss alle. Så når vi her i Spania leser om tilstandene i Barcelona, Palma de Mallorca og flere og flere andre steder i Spania hvor man ønsker å begrense turistenes friheter på bekostning av innbyggerne, så sier det kanskje mer om ”oppførselen” til de som kommer enn noe annet. Men, isteden for å lage forbud, kunne man for eksempel sørge for enn bedre, for ikke si skikkelig, utnyttelse av det som finnes. Så kanskje det bare er dagens politikere som ikke holder de mål som skal til. Det vil si dersom de slutter med sine selskapsleker for og i mot hverandre, og heller bli litt mer opptatt av hva som sies fremfor hvem som sier det, så holder nok de også mål.

Delingssøkonomi er noe vi burde se litt nærmere på. Ikke bare se litt nærmere på, men gjøre noe med jo før jo heller. Vi snakker ikke da om private selskapers organisering med ditto fortjeneste av utleie, men en reell delingsøkonmi. For eksempel de boliger som ikke benyttes av eierne hele året, kan deles med andre. Akkurat som å dele bil med naboen som har blitt populært noen steder. For ser vi på antallet boliger som står tomme store deler av året, er det direkte ansvarsløst med tanke på naturen i områdene, så vel som samfunnskostnadene for oss alle. For ikke å snakke om de kommende generasjoners. Områdene her på la Costa Blanca burde være spesielt egnet for å understreke hva vi mener. Så kanskje vi burde hjelpe lokalbefolkningen på vei med å si:

Kjære venner

Har dere tenkt over noen gang når dere ser utover den fantastiske naturen i området at det ikke vil bli lagd noe mer. Så kanskje vi alle burde tenke oss om når vi bygger boliger for folk som bare kommer hit en gang i blant og ikke deltar i samfunnsutviklingen på annen måte enn å kose seg med mat og drikke nå og da.

Delingsøkonomi hadde således ikke vært så dumt. Men, da må den gjøres påbudt eller bindende for på den måten ville vi ikke bli straffet like hardt neste gang den økonomiske oppturen vil stoppe. For dét vil den. Det er vårt ansvar å sørge for at neste generasjon får sin sjanse til å leve, og ikke bare å ha et sted å bo; men også å ha en natur med de nødvendige dyrene, fuglene, insektene og alt annet vi mennesker er avhengige av for å overleve. Så ta dere en, om ikke for lang, tid og sett dere ned og tenk. Fordi når vi ikke kan tøye ressursene, må vi tøye fantasien.

Sagt på en annen måte, hvis man har én euro, og bytter den med en annen euro, har man fremdeles bare én euro. Men har man en idé og bytter den med en annen idé, har man to ideer! Så begynn å snakke med hverandre. Spesielt å snakke med, og ikke bare til, politikerne. De trenger vår støtte. Fremtiden er nå; og ikke når åsene rundt i området er fulle av hus som står tomme det meste av året. Samarbeidsprosjekter og delingsøkonomi er fremtiden. Vår alles fremtid!

Så med håp om en fremtid å dele med andre, tegner jeg.

Med vennlig hilsen

Hans Celner Pedersen