Kjøttetende bakterie sprer seg i Australia

Australske myndigheter leter etter svar på hvorfor en mystisk kjøttetende bakterie herjer  sør i landet.  Forskere har ikke klart å finne ut hvordan bakterien, som danner burulisår, sprer seg.

Infeksjonen forårsaker store skader i hud og vev og kan føre til langvarig handikap, deformering, amputering og til og med død. – Dette er en forferdelig og smertefull lidelse og det er helt nødvendig med videre forskning for å komme til bunns i denne nye helseutfordringen, sier Australias helseminister Greg Hunt, som har bevilget ni millioner kroner i håp om å kunne løse mysteriet.  Den sørlige delstaten Victoria registrerte 182 tilfeller av infeksjonen i 2016 og 275 tilfeller i 2017. Antallet tilfeller og skadegraden øker, samtidig som bakterien sprer seg til nye områder. Forskere som har studert bakterien kaller det en forverrende epidemi, som de ikke vet hvordan de skal stanse.

Rundt 2.000 tilfeller av burulisår blir registrert hvert år verden over. De fleste tilfellene finnes i tropiske regioner i Vest- og Sentral-Afrika. Burulisår er et stort folkehelseproblem i Vest-Afrika, hvor tilfeller er oppdaget i 32 land, og ubehandlede sår kan føre til betydelige skader og funksjonshemming, særlig hos barn. Kjennetegnet ved denne infeksjonen er et ikke-helende sår, vanligvis på beinet eller armen, som langsomt forstørres over uker og måneder. I de tidlige stadiene kan infeksjonen starte som en rød klump. Sårets kanter er ofte medisinsk beskrevet som “undergravd”, noe som betyr at det døde vevet kan se ut til å strekke seg langt utover det faktiske såret på hudoverflaten.  Noen pasienter kan få mye hevelse i det infiserte området, og noen ganger kan dette påvirke et helt lem.  Omfattende vevskader som krever amputasjon er sjeldne i Australia, men kan kreves for svært avanserte infeksjoner.

Mycobacterium Ulcerans har et fjernt forhold til organismer som forårsaker tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis) og spedalskhet (Mycobacterium leprae).  Inkuberingsperioden (perioden mellom å bli smittet og såret oppstår) er rundt tre til fem måneder. Det virker som om denne organismen kan unngå kroppens immunsystem ved å produsere et toksin som heter mycolactone, som ødelegger immunceller. Uten kontroll av immunsystemet kan infeksjonen fortsette ukontrollert og forårsake progressiv vevsdød.   M. ulceransinfeksjon ble først registrert hos pasienter i østlige Victoria på 1930-tallet. Men de siste 15 årene har bakterien flyttet seg vestover langs kysten til Bellarine-halvøya sør for Geelong.  Selv om tilfeller er rapportert hele året, har de en tendens til å dukke opp mellom juni og november.  

Årsakene til hvor og i hvem infeksjonen oppstår er ikke klart. Vesentlige bevis peker mot mygg, da bakteriene finnes i mygg. Sår  forekommer helst på eksponerte deler av kroppen hvor mygg pleier å bite, og synes å være forbundet med utendørsaktiviteter.  Tildekket hud og bruk av myggavstøtende midler synes å være de beste forebyggende tiltakene. Dessverre reagerer ikke disse infeksjonene    vanlige antibiotika brukt for hudinfeksjoner, og det er ikke uvanlig at pasienter  har vært på flere antibiotikakurer før en diagnose blir fastslått. Tidligere  trodde man at alle tilfeller trengte operasjon, likt som for hudkreft. I Australia er det fortsatt nødvendig med kirurgi for å fjerne det berørte vevet, men de fleste tilfeller kan det botes med lange antibiotikakurer. Antibiotika som brukes til M. ulcerans blir vanligvis brukt til andre infeksjoner som tuberkulose, og   er derfor ikke førstevalget for behandling av hudinfeksjoner.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar