marfil smiles norsk tannlege Spania

Mange folkeslag invaderte Spania – et av dem var Kelterne

Egentlig hører vi sjelden noe om kelterne rolles i Spania. Vi får bare vite at de kom hit stort sett mellom 700 og 600 år f.Kr., men hvor lenge de var her sies det ikke mye om. Heller ikke blir det sagt så mye om hvordan de levde eller om hva arkeologene har funnet av spor etter dem. Det er litt synd, for deres historie er langt fra uinteressant.

Selv om vi holder oss strengt til avslutningen i år 133 f.Kr. og Numancias fall i krigen mot romerne, så var kelterne her i Spania ca.550 år.  De hadde også herredømme over hver sine områder i alle de årene. Det var en ganske lang tid, og selvfølgelig skjedde det en utvikling på mange felt i de årene. Keltibererne var kanskje de som kom lengst når vi snakker om utvikling. Imponerende var det at de allerede 500 år f.Kr. bodde i byer med et meget avansert styresett selv om de aller  første som slo seg ned her ordnet seg meget enkelt. De greide seg med en liten gruppe betrodde menn til daglig. mens de i spesielle vanskelige spørsmål søkte gode råd hos stammens eldste. Husene deres var trill runde med bare ett eneste rom, nok til en familie. En slik bosetting kan vi fremdeles se nær Pontevedra. Allerede på 500 tallet f.Kr. hadde de ikke bare andre hus men også både senat, folkeforsamling og embetsmenn! For meg virker dette simpelthen som en forløper til det engelske parlamentet, som regnes for verdens eldste i sitt slag. 

Selve næringsgrunnlaget hvilte  hovedsakelig på jordbruk og dyrehold, jakt og fiske. Nå kom det godt med at de allerede hadde lært seg å herde jernet siden det meste dreiet seg om nødvendige redskaper til landbruket. Både redskapene, så vel som våpnene, var solide saker og ettertraktede handelsvarer. I tillegg til jordbruket hadde de også en livlig handel med Kartagerne, noe romerne tok meget ille opp siden Roma og Kartago rivaliserte om makten i det vestlige Middelhavsområdet. Denne handelen ble nemlig sett på som en utidig styrking av kartagernes posisjon. At kelterne også var berømte krigere skal ikke stikkes under stol, men sannelig var de også fremragende kunstnere. Selv vanlige bruksgjenstander ble vakkert dekorert, for ikke å snakke om alle deres vakre smykker  som arkeologene har funnet  etter dem.

Et av arkeologenes funn fikk meg virkelig til å sperre øynene opp,  nemlig en gammel saks som var 2500 år gammel. Saksens to skjæreblad var forbundet med en fjærende del som holdt dem sammen og det rare var at den gang jeg flyttet inn på garden hjemme, så brukte de en sauesaks av nøyaktig samme type som denne rare saksen kelterne hadde brukt her i Spania lenge før Kr.f.

At kelterne har satt spor etter seg, trenger vi ikke tvile på når vi ser alle restene etter dem. Boligfeltene deres, castroene, er kanskje det vi tenker på i første rekke. Lenge trodde jeg at castroen utenfor Pontevedra i Galicia var den eneste man fremdeles kunne besøke. Jeg kunne ikke ha tatt mer feil. Både store og små castroer kan vi finne nær sagt over alt i den nordlige del av Peninsulaen. Nær Corona – Lugo – Avila – Guadalajara – m.fl. finnes slike områder med gigantiske murer og runde boliger innenfor. Bymurene kunne være hele 7 meter tykke og over 6 meter høye, slik som rundt castroen Yecla la Vieja litt vest for Salamanca. De eldste husene var som sagt små og runde, bare store nok til en familie å sove i. De nyeste husene var imidlertid litt avlange og med flere rom. Slik vi kan se dem i flere castroer innenfor Avilas områder. Alle husene i castroen lå tett i tett, bare med sparsomme og meget trange stier i mellom, og de var mer enn solid bygget med steinvegger som var flere meter tykke. Boplassen i Yecla la Vieja f.eks. var triangelformet og dekket 4,5 hektar med en mur rundt det hele i en lengde på 1,2 km.

Keltiske byruiner i Navia nord i Spania.

Da vi startet pilegrimsturen vår for en noen år siden, så vi også disse små runde husene Da vi startet pilegrimsturen vår for en 5-6-år siden, så vi også slike hus i O`Cebreiro, fullt restaurert. Men, den gang trodde vi at husene var fra vår tid, og ikke over 2000 år gamle. Slik er det når man ikke vet, og heller ikke blir fortalt om hva vi ser. 

De gamle boplassene er interessante, men ikke de eneste  minnesmerkene kelterne satte etter seg, og nå tenker jeg på alle de 400 gigantiske dyrefigurene som er spredt rundt om i landet. De blir populært kalt verracos (som egentlig betyr råner), men som kan sees som enten okser, villsvin eller griser.  De er rundt 2,5 meter høye og stilistisk laget. Hva de egentlig skulle tjene til er fremdeles litt uklart. Siden man også har funnet gravsteder i nærheten somme steder, er man inne på tanken om en religiøs bakgrunn. Andre steder mener man de nærmest kunne ha vært en form for grensemarkering. De mest berømte verracos kan vi se nær byen Rodrigo i Avila provinsen, og er kjent som Toros de Guisando. Alle de 400 verracos er laget av kelterstammen veton, og i tiden mellom fjerde og første århundre f.Kr..

Når kelterne støtt og stadig blir skildret som grusomme og primitive krigere, virker det veldig rart når man også får vite at de var ualminnelig gjestfrie mennesker. Den gamle historieskriveren Diodoro Siculo hadde den største respekt for keltibererne, og han beskrev dem som meget elskverdige og forekommende, og at de simpelthen konkurrerte om hvem som viste den største gjestfriheten overfor gjestene.

Denne elskverdigheten de viste overfor fremmede eller andre gjester , er blitt stadfestet av arkeologenes utallige funn av såkalte “ tabillas de hospitalidad” altså gjenstander brukt i forbindelse med gjestfriheten. Disse restene som kunne være små gaver laget av metall, eller figurer med to deler/sider som symboliserte vennskap. Når et vennskap ble inngått, fikk de hver sin del av “vennskaps gaven” med vennens navn risset inn på sin del. 

Som en avslutning kan jeg også nevne at disse “primitive krigerne” også hadde sitt eget skriftspråk, bygget på det greske alfabetet.

AV: SOLFRIED GJELSTEN

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar