Middelhavet og fisk

Thalassoma pavo

Med et areal på cirka 2,5 millioner km² er Middelhavet om lag fem ganger større enn Nordsjøen. Havets dypeste punkt er Kalypsodypet på 5 267 meter 150 km fra den greske øya Kythira, mens gjennomsnittlig dybde ligger på vel 1 500 meter. Middelhavet dekker om lag 8% av den totale havoverflaten i verden og er hjemsted for over 700 fiskearter og nesten 10% av de marine artene i verden. Blant dem er tre rundmunner og rundt 90 bruskfisker. Resten er beinfisker.

Under den messiniske salinitetskrisen for omtrent 5,5 millioner år siden tørket Middelhavet ut, og de fleste fiskeartene  som var der da, må ha blitt utryddet. Noen skiftet til å leve i ferskvann, som ferskvannstangkvabbe og noen kutlinger. De eneste fiskene som har levd sammenhengende i området siden Tethyshavets tid er tannkarpene, som lever i fersk- og brakkvann rundt hele Middelhavet.

Coryphaena hippurus

Fiskeartene vi finner i Middelhavet i dag, stammer opprinnelig fra Nord-Atlanteren og har migrert naturlig derfra etter at Gibraltarstredet åpnet seg for 5,3 millioner år siden. Dette gjelder arter som for eksempel brisling, lysing (Merluza), havabbor, rødspette og mange arter av skate. Disse boreale artene lever hovedsakelig i det nordvestlige Middelhavet og i Adriaterhavet.

Mer varmekjære arter stammer fra tropene og forekommer for det meste i den østlige delen av Middelhavet. Enkelte arter, som for eksempel leppefiskene junkergylt og Thalassoma pavo, havkarussen Sarpa salpa og pilskate, har vandret fra områder i den tropiske sonen i Atlanterhavet. Vanntemperaturen i Gibraltarstredet er så lav at mange fisker som kunne ha klart seg i den østre delen av Middelhavet, ikke har kunnet vandre inn.

Middelhavet er også hjem til større fiskearter som er vidt utbredt i hele verden, slik som hvithai, blåhai, makrellstørje, gullmakrell (Coryphaena hippurus), losfisk og multen Mugil cephalus. Det lever rundt 70 endemiske (endemisk= som lever innenfor et begrenset geografisk område) arter i Middelhavet.

Siden åpningen av Suezkanalen i 1869 har nesten 100 nye, tropiske fiskeslag vandret inn i Middelhavet fra Rødehavet, mens nesten ingen fisker har vandret den andre veien. Middelhavsfiskene har ikke kunnet etablere seg i det artsrike indopasifiske området der alle økologiske nisjer er opptatt fra før. I det østlige Middelhavet var det derimot mange ledige nisjer som nykommerne kunne utnytte. Mange av immigrantene er også svært tilpasningsdyktige arter med en vid utbredelse helt nord til Japan, sør til Australia og langt ut i Stillehavet.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar