MY BOY LOLLIPOP

Millicent Dolly May Small

Navn: Millicent Dolly May Small

Kjent som: Millie Small

Født: 6. oktober 1946, Jamaica

Sjanger:  Blue Beat, Ska, Reggæ

Yrke: Sanger/Låtskriver

Aktiv: 1962-1972

Plateselskap: FONTANA


Lille Milli, ja er det noen som husker henne? Hun er vel en av de artistene jeg skriver om som har fått mest støv på seg. På tide å blåse det bort!

Lille Milli var født i en liten by som het Clarendon på øya Jamaica i 1946. Hun var datter av en sukkerplantasjevokter på øya. Mesteparten av de musikalske som vokste opp på øya i 50- og 60-årene var inspirert av musikkstilen reggae.

Milli startet sin karriere med å vinne en talentkonkurranse da hun var bare 12 år, og da det ble kjent var kursen lagt. Å bo på landet som hun gjorde var ingen vits med de planene hun hadde, så hun flyttet til hovedstaden Kingston. Omverdenen hadde fått snusen i hennes kvaliteter, så en herremann ved navn Owen Gray dukket opp og ville synge duett med henne. De fremførte sangen “Sugar Plum” og den sikret en bra plass på den lokale platelisten. Coxone Dood’s platestudio sikret seg en innspilling med Milli og en sanger som het Roy Panton og det ble en nr. 1 hit lokalt som het “We’ll Meet”.

Nå hadde ryktene om denne dama tatt fart rundt om i Europa så den kjente manager Chris Blackwell ble Millis juridiske verge og manager. Han tok henne med til Forest Hill i London i 1963 hvor hun fikk intensiv trening i dans og diksjon. Så gjorde hun sin 4 innspilling og det var den kjente låten som vi kjenner henne så godt for “My Boy Lollipop“. Det var en sang som opprinnelig var utgitt av Barbie Gay i 1956. Milli’s utgave kom i 1964 og den ble en massiv hit, den føk rett inn som nr. 2 på UK Singles Chart og US Billboard Hot 100, og nr. 3 i Canada. Australia var ikke borte de heller, der lå den på toppen.

Snakk om kanonstart!

På en kort stund solgte den 600.000 eks.i England, og på verdensbasis ble den solgt i over 7 millioner eksemplarer. Hennes senere innspillinger besto av “Sweet William” og “Bloodshot Eyes“ og de florerte på alle lister rundt i verden. Musikksjangeren “ Blue Beat“ var en sjanger som hadde dukket opp på Jamaica og den var en forløper til reggæ.

Islands Records som var øyas plateselskap gjorde det stort på Millis stemme og sammen med selskaper som FONTANA, SMASH RECORDS og MERCURY RECORDS var kontakten med Milli bare en gedigen hit i seg selv. I USA opererte de med singeletiketter og der fakturerte de Milli som  The Blue Beat Girl“. I 1965 dukket Milli opp på TV-programmet “Bandstand” i Melbourne i Australia, og her fremførte hun “My Boy Lollipop”, “What Am I Living For” og “See You Alligator” (cover-låter) og Australia sto på hodet av begeistring. Reggæ stilen spredde seg raskt i verden og populariteten i Storbritannia i 1969 førte til at de tidligere låtene til Milli ble spilt inn om igjen. Milli fortsatte å turnere på 70 tallet og hun bosatte seg i Singapore fra 1971 til 1973, men kom tilbake til Storbritannia som nå er hennes hjem.

6. aug. 2011 var det 49 års jubilee for Jamaicas uavhengihet og der opphøyet generalguvernøren Millie Small som komandør i  “ORDER OF DISTINCTION” for hennes bidrag til den Jamaicanske musikkindustrien. Prisen ble også akseptert av statsminister Edward Seaga. Vi nordmenn som har levd en stund husker vel lille Milli kom til Oslo, tror det var i 1967, hun kom til Fornebu flyplass og der spratt hun ut av en pappeske på bagasjebåndet under stor jubel av folk. Hun hadde også en session sammen med det norske bandet

“The Vanguards”, det ligger på Youtube, bare klikk! En liten fidus som mange ikke vet, på hennes første innspilling av “My Lollipop” var det ingen ringere enn Rod Stewart som spilte munnspill…

Idag er Millie Small blitt 74 år og bor i England og har en datter på 46 år som også har vært innom kunst og musikkindustrien.

Milli’s drøm er å ha en konsert på hjemlige trakter igjen, nemlig Jamaica.

Ha en fin dag !

AV: TERJE HAGEN

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar