Økonomisk vekst til tross – ulikhetene øker

De økonomiske forskjellene mellom fattig og rik i i-land har bare økt de siste tiårene. Mange merker lite til den økonomiske veksten på lands- og verdensbasis. Fotokreditering: South_agency

I mange velutviklede land har ulikheter i inntekt og økonomisk fattigdom økt de siste 40 årene. Undersøkelser knytter denne progressive økningen til mangelen på forbedringer i sosialpolitikken for å korrigere den voksende økonomiske sårbarheten til store deler av befolkningen, som lider av usikre inntekter knyttet til midlertidig arbeidskontrakter og deltidsarbeid kombinert med lav lønn. Mangelen på statlige inngrep har bidratt til den progressive forverringen i arbeidsforholdene fra syttitallet og fram til i dag, og den dertil påfølgende og voksende ulikheten og forarmelsen av befolkningen i mange velstående land. Den økonomiske krisen det siste tiåret, forverret av Europas finanspolitiske konsolideringspolitikk, har bidratt til forverringen av kjøpekraft som mange familier med lav og middels inntekt har, og et økende antall familier lever under fattigdomsgrensen. I særlig grad gjelder dette i Sør-Europa inkludert Spania.

Den siste rapporten om global ulikhet, utgitt av World Inequality Lab i 2018, konkluderer med at ulikheten i inntekter og kjøpekraft har økt i praktisk talt alle regioner i verden de siste tiårene, men med ulike hastigheter. Siden 1980 har inntektsforskjellen økt i USA, Kina, India og Russland, også i europeiske land, men med betydelige forskjeller i nivåer og tendenser. Det er med andre ord slik at land med tilsvarende utviklingsnivå har svært forskjellige ulikhetsnivåer, som viser betydningen av nasjonal politikk og institusjoner for å påvirke den.

Bevis for dette er at Europa og USA hadde sammenliknbare nivåer av ulik inntekt i 30 av de siste 40 årene, mens de i dag er i svært forskjellige situasjoner.  Ifølge forfatterne er årsakene til disse forskjellene mellom USA og Europa for det første den enorme pedagogiske ulikheten i USA som ikke slutter å vokse og driver fram ulik lønn, og for det andre økningen i ulikhet i inntektene fra kapital og det stadig mindre progressive skattesystemet.   

Nyere prosjekter viser at de 27 europeiske landene har forskjellige omfordelingsordninger gjennom virkninger av skattesystemer og fordeler, og deres temporære utvikling i løpet av det siste tiåret er også bestemt av utviklingen i markedsinntekter og reformer gjennomført i løpet av lavkonjunkturen. Generelt peker de siste statistikkene i mange EU-land på sammenhengen mellom sparepolitikk og økte  ulikheter i disponibel inntekt.

I Spania, har økningen i offentlige inntekter skjedd gjennom økning av person- og forbruksbeskatning, i stedet for å øke skatter på fortjeneste og kapitalgevinster. Som følge av dette har den økonomiske lavkonjunkturen kombinert med finanspolitisk konsolidering økt ulikheten av disponibel inntekt og reduksjon av kjøpekraft i mange beskjedne husholdninger. Som avslørt i flere nyere rapporter, er Spania et av OECD-landene der ulikhet i inntektene har vokst mest under lavkonjunkturen, og er for tiden blant de fire verstinglandene, bare bak Bulgaria, Litauen og Latvia.  Arbeidsføre personer som arbeider mindre enn 20 prosent har økt fra 3 til 7 prosent, og arbeidere som lever under fattigdomsgrensen har økt fra 14 til 16 prosent.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar