PASTINAKK

Pastinakk fortjener så absolutt å komme på bordet igjen. Det er en gammel kulturplante som hadde sin storhetstid før poteten kom til Europa. Potetens inntog gjorde at pastinakken ble litt glemt. I dag er pastinakken et yndet og et moderne innslag på matbordet igjen, og godt er det da den er virkelig god og nyttig for oss! 

Hva er pastinakk?

Ordet pastinakk kommer trolig fra det latinske navnet som betyr å bedre jorden før man dyrker vin, eller pastus som betyr mat. Når det gjelder utseende ser pastinakk ut som en hvit gulrot. Den har en søt og mild smak med en anelse av anissmak. Pastinakk er i familie med fennikel, persille, selleri og gulrot, noe som gir den litt urteaktige og gode smaken. 

Man mener folk har spist pastinakk helt tilbake til det gamle Hellas, og til Romertiden. Det sies at Keiser Tiberius fikk gaver i form av pastinakk. Pastinakken ble i Europa lenge brukt som søtningsmiddel i matlagingen før sukkerroene kom på 1800 tallet. 

Pastinakk er en spennende grønnsak som du fint kan dyrke selv. Du kan så dem fra tidlig vår til tidlig høst. De har en vekstperiode på 3 ½ måned, så du kan nå to avlinger på en sesong. 

Helsefordeler med pastinakk

Fra gammelt av var pastinakk ikke vel ansett i klostrene da den var kjent for å stimulere kjønnsdriften. Pastinakk har et lav innhold av fett, og et høyt innhold av folat og kostfiber. Folat trenger vi for å redusere tretthet og utmattelse, og beskytter også mot demens, hjertesykdommer og osteoporose. Kostfiber trenger kroppen vår for fordøyelse og mage og tarmfunksjoner. 

Pastinakk har også mye Vitamin C og kalium. Vitamin C er bra da det styrker kroppens immunforsvar, og også fordi det øket opptaket av jern fra andre matvarer. Kalium hjelper kroppen å holde et normalt blodtrykk. Kalium regulerer også kroppens væskebalanse som er viktig for god funksjon i nerver, hjerte, muskler og nyrer. Nyere dansk forskning har vist at pastinakken er rik på polyacetylener som har vist seg å hemme kreftceller og rett og slett giftig for kreftceller. Det viser seg også å være antibakterielt, anti-soppdannende, og anti-betennelsesdannende. Da pastinakken stimulerer nyrer vil den bidra til å transportere avfall fra kroppen som hjelper de med revmatiske plager. Det er også mange antioksidanter i pastinakken som effektivt bekjemper frie radikaler. 

Pastinakk i matlagingen

Pastinakk med den milde gode smaken egner seg utmerket i råkostsalater, og som varmt tilbehør til maten. Pastinakkepurre er utmerket til spekemat, til vilt og grillmat. Pastinakken bør skrubbes og vaskes før du koker dem møre til for eksempel mos eller suppe. Den bør som regel skrelles før bruk. De helt store pastinakkene kan ha en litt treaktig stamme i midten som bør skjæres bort. Bruk små biter i alle typer gryteretter, og wok. Rasp de fine røttene i salater eller bruk som råkost. Pastinakken er utmerket å bake i ovnen, på samme måte som poteten og fennikelen.

 

AV: TINE MERETE SANDBOE

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar