Påvirkningskraft

NTB er en rikholdig kilde til nyheter fra inn- og utland, og uten tvil avisenes hovedkilde. NTB har i mange år vært beskyldt for å ha en politisk slagside, fordi de ikke referer nøytralt , men med vinklinger som gir en mening som passer bedre med byråets politiske ståsted. Den årvåkne som følger med vil se at det i løpet av døgnets 24 timer sjelden går lenge mellom hver nyhetsmelding som viser den politiske slagsiden. Men er vi overrasket? Nei. Når vi vet,   på bakgrunn av Frank Aarebrots forskning, hvor norske journalisters politiske sympatier ligger, er det jo opplagt. Hvis journalistene hadde fått bestemme, ville Ap, SV og Rødt fått 100 av 169 representanter på Stortinget. Det viste den siste medieundersøkelsen fra mai 2017. Frp ville fått 3,3 prosent i 2017 mot 1,4 prosent i 2016. Vi kan derfor fastslå at journaliststanden har en betydelig politisk slagside mot babord.

NTB er intet unntak, snarere tvert i mot. Et stadig tilbakevendende fenomen er de uavlatelige dryppene som er spesielt utvalgt for å sette president Donald Trump i et dårlig lys. Ingen enkeltsaker er spesielt skandaløse, men den samlede virkningen av de tallrike små dryppene som kommer kontinuerlig, er en intelligent form for propaganda som hjernevasker befolkningen. Resultatet kan enkelt observeres. Mange nordmenn viser at de har en mening om Trump. Han er dum, farlig for verdensfreden, rasist og kvinnehater. Spør man disse menneskene om hvorfor, så kommer det stort sett ikke mer enn “fordi”….  «Kritikken» av presidenten pleier å ha en bemerkelsesverdig mangel på substans. Men om ikke annet, så får jo disse en anledning til å flagge at man har alle de rette meningene som er forventet og er politisk korrekte. Selv blant mennesker med universitetsutdannelse og høy IQ finner man dette fenomenet, men man blir nødvendigvis ikke spesielt imponert over utdannede folks evne til selvstendig tenkning av den grunn.

Hva ville vært alternativet? Hillary Clinton tapte valget tross massiv støtte hos amerikanske medier. Hun hadde for mange flekker på sitt rulleblad. At hun ikke allerede er stilt for retten er i seg selv ganske merkelig. I sin valgkampanje unnslapp hun skader fra store skandaler, hvorav noen normalt ville vært totalt ødeleggende  en politiker. Beskyldt for å ha akseptert massive bestikkelser fra finansielle organisasjoner og selskaper,   misbruk av klassifiserte data, en forbrytelse som for et antall andre har endt med  fengsel. Bombingen av Libya, opprettelsen av en mislykket libysk stat som i dag er en stor kilde til terroristiske jihadister og Benghazi-skandalen. Hun har overlevd korrupsjonsanklager der hun er beskyldt for å favorisere  utenlandske interesser i bytte mot donasjoner til Clinton Fundation. Clintons kjøp av interessegrupper er offentlig kunnskap. Som eksempel CNN sin rapport som hevder at mellom februar 2001 og mai 2015 ble Bill og Hillary betalt 153 millioner dollar i talehonorar for 729 taler, en gjennomsnittspris på 210.000 dollar. Ettersom det ble stadig mer sannsynlig at Hillary Clinton skulle vinne, ble hun betalt mer og mer. Deutsche Bank betalte henne 485 000 for en tale, og Goldman Sachs betalte henne 675 000 dollar for tre taler. Bank of American Morgan Stanley, UBS og Fidelity Investments betalte hver 225.000.

I tillegg kommer  en lang liste over tidligere skandaler: Whitewater, Travelgate, Filegate. Diana Johnstone’s bok, “Queen of Chaos”,  konkluderte Hillary Clinton som “den øverste  for det styrende oligarkiet.” Og angående trussel mot verdensfreden: Hillary har utmerket seg som  en haukete krigshisser.fremstått som en farlig dame, hovmodig og konfliktkjær. Hun utviser en klokkertro på at militær makt kan løse politiske problemer. Hun presset Obama-regimet inn i ødeleggelsen av en stabil og stort sett samarbeidsvillig regjering i Libya der den arabiske våren startet med en CIA-støttet gruppe jihadister. Hun oppfordret ektemannen til å bombe Jugoslavia. Hun har presset på for “regimeskifte” i Syria. Hun overvåket kuppet som styrtet den demokratisk valgte presidenten i Honduras. Hun brakte neokonservative Victoria Nuland, som arrangerte kuppet mot den demokratisk valgte presidenten i Ukraina, inn i amerikansk UD. Hillary har kalt president Vladimir Putin i Russland den “nye Hitler.” Hillary som president ville vært en garantist for krig og mer krig. Det er ingen tilfeldighet at støtten fra rustningsindustrien for henne,  var massiv.

Barack Obama fikk Nobels Fredspris da han ble innsatt. Siden ble det langt fra fred. Faktisk var USA involvert i en eller flere kriger i samtlige av Obamas år som president. Vi sier ikke at bildet hadde vært annerledes eller mer fredelig med en annen president enn Obama, eller at Trump er bedre enn Hillary Clinton. Bare at bildet er veldig mye mer nyansert enn NRK, NTB og hovedstrømsmedia ynder å fortelle det norske folk. Donald Trump er i norske media stort sett blitt hengt ut som en bøllete tulling. Utvilsomt er han ubehøvlet, men noen tulling er han neppe.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar