Sjokolade er i dag blant verdens mest populære godteri. Sjokoladebønner antar man har vært brukt i minst 2500 år. Det var da i mange år kun som drikke man utnyttet sjokoladebønnene. Det var først på 1600 tallet at de for alvor kom inn i Europa, og da kun forbeholdt overklassen, som sjokoladedrikke. I dag har sjokoladen så absolutt blitt noe vi nyter alle og enhver.

Historisk om sjokolade

Ordet sjokolade kommer fra aztekernes «sur, bitter». Aztekerne kokte kakaobønner i vann og drakk det bitre vannet som en styrke- og helsedrikk.

Viltvoksende arter av kakaotreet er funnet i Mexico. Man antar derfor at sjokoladen stammer fra dette området. Aztekerne dyrket lenge kakaotrær og anså de for å ha guddommelig opprinnelse. Aztekerne brukte kakaobønnene kun som drikke. De blandet kakaobønner og mais, og malte det mellom to steiner for så koke det i vann. De tilsatt ofte krydder som blant annet rød pepper. Kakaobønnene ble av dem ofte brukt som betalingsmiddel. Ulike provinser betalte sin del av skatt i form av kakaobønner.

Det var først i begynnelsen av 1500 tallet, med Columbus, at man i Europa ble kjent med kakaobønnene. Spanjolene fant så ut at de kunne blande litt sukker i denne bitre drikken. Spania fant så på å blande sukker, vanilje og kanel med kakaobønnene. Da var det kort vei til de først sjokoladefabrikkene som da oppstod i Spania, og like etterpå i Italia, på begynnelsen av 1600- tallet.

Sjokolade ble etterhvert også populært i flere land. Sjokolade var lenge ansett for å være for overklassen, og var først og fremst en luksusdrikke.

Det var først i 1828 man fant ut hvordan man laget kakaopulver av bønnene, og da var veien kort til den aller første sjokoladekaken, som ble laget i 1847. Dyrkingen av kakaobønner hadde en sammenheng med den politiske og tekniske utviklingen i Europa, og også i de oversjøiske kolonier. Kakaoplanten ble på 1600-tallet overført fra Amerika til øya Fernando Poo i Ekvotorial-Guinea. Dette var da starten på dyrkingen av kakaobønner i Afrika.

Fremstilling av sjokolade

Kakaobønnene er frøene som sitter i lengderekker i den agurklignende kakaofrukten. Fruktene høstes og deles og fermenteres ved 50 grader. Da ødelegges man spireevnen i frøene, og fargen endres samtidig som det dannes en aroma. Deretter tørkes bønnene og fraktes til forbrukerlandene.

På de ulike sjokoladefabrikkene «brennes» så bønnene for å fjerne rester av vannet. Så knuses de, og skallet fjernes ved sikting. Kjernene som består av to tykke kimblad inneholder opptil 60 % kakaofett. Ved maling frigjøres fettet, og det oppstår varme, slik at man får flytende kakaomasse.

Denne kakaomassen tilsettes sukker, kakaosmør og litt vanilje for å lage mørk sjokolade. For å lage melkesjokolade må man i tillegg tilsette tørrmelk. Hvit sjokolade inneholder ikke kakaomasse, men ellers de samme ingrediensene som melkesjokolade.

Etter blandingen av råvarene valses sjokolade på stålvalser for å få en jevn og glatt konsistens. Helt til slutt eltes sjokoladen under både luft og varme for å få en rundere og mer «moden» smak. Moderne sjokolade tilsettes også ofte nøtter, frukt eller annet godt.

Helseeffekter av sjokolade

Mørk sjokolade sies å ha en del heleseffekter. Blant annet har det et høyt innhold av antioksidanter som kan øke forventet levealder om man spiser det regelmessig. Antioksidantene er også bra for hjertet, og bidrar til å utvide arteriene og fremme blodsirkulasjonen. Det bidrar også til å hindre at plakk samler seg i blodårenes vegger.

Det påstås videre at mørk sjokolade kan bidra til vekttap da den har makten til å tilfredsstille, og selvfølgelig også på grunn av antioksidantene.

Å spise mørk sjokolade bidrar til å forebygge stress og bedrer humøret. Flavonoidene i den mørke sjokoladen bekjemper frie radikaler i kroppen og fremmer derfor regenerasjon av cellene. Studier viser også at kvinner som spiser regelmessig mørk sjokolade kan redusere risiko for slag med opptil 20 %.

Kakao har et innhold med oljesyre, en type fett som kan bidra til å øke nivåene av det gode kolesterolet. Sjokolade inneholder også et mildt stimulerende stoff, teobromin.

HUSK: SELV SMÅ MENGDER SJOKOLADE KAN VÆRE LIVSTRUENDE FOR HUNDER!

AV: TINE MERETE SANDBOE