T.v.: presidentkandidat Juan Guaidó. T.h.: Venezuelas president Nicolas Maduro.

Spania, Tyskland og Frankrike gir Venezuelas president Nicolás Maduro åtte dager på seg til å utlyse nyvalg. Ellers anerkjenner de Juan Guaidó som president.

Hvis det innen åtte dager ikke finner sted rettferdige, frie og åpne valg i Venezuela, kommer Spania til å anerkjenne Juan Guaidó som Venezuelas president, sier statsminister Pedro Sanchez i en kunngjøring lørdag. Sanchez sier han ønsker at de øvrige 27 medlemslandene i EU stiller seg bak hans ståsted. Like etter skrev Frankrikes president Emmanuel Macron på Twitter at han vil anerkjenne Guaidó som president med mindre det skrives ut valg i løpet av uken som kommer. Kort tid etter kunngjorde Tyskland samme budskap: – Det venezuelanske folk må få lov til å bestemme over sin framtid på fritt grunnlag og med full sikkerhet, skriver den tyske regjeringens talskvinne Martina Fietz på Twitter. – Hvis valg ikke blir kunngjort innen åtte dager, står vi klare til å anerkjenne Juan Guaidó som midlertidig president, legger hun til. Kunngjøringen fra Spania, Frankrike og Tyskland lørdag ettermiddag fant sted bare få timer før FNs sikkerhetsråd samles i New York for å diskutere den politiske krisen i Venezuela.

Russland krevde en avstemning om hvorvidt møtet skulle holdes i et forsøk på å hindre det. Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia la overfor Sikkerhetsrådet til grunn at situasjonen i Venezuela ikke medfører en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, Ni av femten medlemsland, som er minstekravet, stemte for at møtet allikevel skulle bli avholdt. Nebenzja betegnet videre USAs tilnærming til situasjonen som «skamløs og aggressiv» og som et kuppforsøk. I sitt tilsvar viste USAs utenriksminister Mike Pompeo til at den ustabile situasjonen i Venezuela under president Nicolás Maduro har ført til at mer enn tre millioner mennesker har flyktet fra landet. Pompeo karakteriserer Madruos regjering som en «ugyldig mafiastat». Han sier at deres «sosialistiske eksperiment» har forårsaket den økonomiske kollapsen, og viser til utbredt fattigdom i landet og et sammenbrudd i tilbudet av offentlige tjenester, som sykehusplasser. Han oppmuntrer videre alle land til å anerkjenne opposisjonsleder og den selverklærte presidenten Juan Guaidó som Venezuelas nye president. – Enten står du med frihetens kraft, eller så er du på lag med Maduro og hans kaos, sa han.

Danmarks utenriksminister Anders Samuelsen kalte torsdag Maduro en «despot» og ga sin fulle støte til Guaidó. Lørdag fulgte Samuelsen opp på Twitter: – Arbeider for en kort deadline i EU for Maduro. Oppfordrer til valg innen en uke. Ellers bør EU anerkjenne Guaidó som fungerende president, skrev han. USA anerkjente Guaidó allerede onsdag, samme dag som Guaidó erklærte seg selv som Venezuelas midlertidige president. Også Canada, en rekke latinamerikanske land, samt Albania og Storbritannia, stilte seg raskt på USAs linje. En liten gruppe land, blant dem Russland, Iran, Kina, Syria, Tyrkia, Cuba, Bolivia og Nicaragua, støtter Maduro. Norge har på sin side tatt til orde for snarlig nyvalg og ber om at Guaidó og resten av nasjonalforsamlingens rolle respekteres, og norske myndigheter har tilbudt seg å bistå med å tilrettelegge nyvalg. Guaidó leder den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen i Venezuela. Han erklærte seg denne uken som landets midlertidige president, begrunnet med at Maduros presidentskap er ugyldig. Maduro ble gjenvalgt som landets president i mai i fjor og tatt i ed tidligere denne måneden, men valget ble kraftig kritisert av verdenssamfunnet.

Men det er også motstemmer. – Vestlig støtte til opposisjonens drøm om regimeskifte øker faren for borgerkrig i Venezuela, mener flere europeiske venstrepartier. I Danmark mener venstrepartiet Enhedslisten at den danske regjeringen «eskalerer konflikten» i kriserammede Venezuela ved å «følge i halen på» USAs Donald Trump. – Samuelsen har valgt å følge Trump i ensidig støtte til et kuppforsøk. Det er meget bekymrende, sier Enhedslistens utenrikspolitiske talskvinne Eva Flyvholm, i en uttalelse. – Fokus bør være på å finne en fredelig og demokratisk løsning for å unngå at konflikten utvikler seg til borgerkrig.

Guaidó har oppfordret militæret til å vende seg mot president Nicolás Maduro. Men forsvarsminister Vladimir Padrino sa torsdag at «det pågår et statskupp mot vårt demokrati» og at militæret «anerkjenner vår øverstkommanderende Nicolás Maduro som legitim president». Fra EU-parlamentet går venstregruppa GUE/NGL ut med en «sterk fordømmelse av kuppforsøket i Venezuela». Fraksjonen krever også «oppheving av økonomiske og finansielle sanksjoner mot Venezuela som sterkt har bidratt til forverring av landets økonomi». Uttalelsen kommer fra gruppens leder, tyske Gabi Zimmer fra Die Linke. Håkan Svenneling, utenrikspolitisk talsmann hos GUE/NGL-tilsluttede Vänsterpartiet i Sverige, sier til Klassekampen at han deler mye av budskapet, men at han «savner en viss kritikk av Maduro».

I løpet av ukas protester skal ifølge FN minst 20 mennesker ha blitt drept av sikkerhetsstyrker eller medlemmer av væpnede grupper som støtter regjeringen. 350 demonstranter skal ha blitt arrestert, og flere raid er gjennomført i noen av de fattigste områdene i Caracas, der minst 180 demonstrasjoner skal ha skjedd i løpet av uka. Enhedslistens Flyvholm sier partiet lenge har kritisert «Maduro-styrets krenkelser av basale rettigheter for landets borgere. Det svenske Vänsterpartiet mener «det ikke er bra at Maduro installerte seg som president etter ikke-korrekte valg». – Vi anser at 2018-valget gikk til på et slikt vis at man ikke kan si at valgresultatet er legitimt, sier Svenneling. – Men det betyr ikke at et kuppforsøk som støttes av USA er noe positivt. Det fører snarere til økt ustabilitet.

I et opprop Klassekampen trykker i dag krever 70 akademikere og eksperter at USA «må slutte å blande seg i Venezuelas interne politikk, spesielt med mål om kaste landets regjering». En venstreorientert kongresskvinne i USA, Ilhan Omar, tvitrer at «et USA-støttet kupp i Venezuela er ingen løsning på den alvorlige situasjonen de står overfor. Trumps forsøk på å installere en ytre høyreopposisjon vil bare skape mer vold og ytterligere destabilisere regionen. Vi må støtte Mexico, Uruguay og Vatikanets forsøk på å fasilitere en fredelig dialog».

Oljeprisen steg fredag etter at det politiske kaoset i Venezuela igjen skaper tilbudsrisiko i oljemarkedet. Et fat nordsjolje ble omsatt for 61,55 dollar, opp 0,66 prosent. Torsdag signaliserte USA at de vurderer å sanksjonere Venezuelas oljeeksport etter å ha anerkjent Juan Guaidó som fungerende president for landet tidligere denne uken, melder Reuters. – Venezuelansk produksjon vil falle med 300.000-500.000 fat om dagen i år, men hvis de blir irettesatt med sanksjoner kan det gjøre at fallet øker med flere hundre tusen fat om dagen, melder RBC Europe, ifølge Reuters. Andre analytikere tror ikke det vil komme sanksjoner med det første. Dette understøttes av utenriksminister Mike Pompeo som sier at de vil forsøke å overtale medlemmene i FNs sikkerhetsråd til å anerkjenne Juan Guaidó som fungerende president i krisemøtet lørdag. Hvilken effekt storpolitikken får på oljeprisen er derfor noe uklart. Selv om Venezuela nærmest skulle falle bort i det korte bildet, vil ikke effektene bli for store for oljemarkedet siden USAs enorme produksjonsfremmarsj nøytraliserer disse.

AV: TOM BJØRNØ