Spanias katastrofale tall

De økonomiske kostnadene  pandemien skaper i Spania begynner å avtegne seg. Mellom april og juni sank økonomien  18,5%, ifølge statistikkselskapet  INE.

Dette er det største kvartalsvise fallet siden dagene under den spanske borgerkrigen (1936-1939), og det kommer på toppen av en nedgang på 5,2% i årets tre første måneder, noe som gjenspeiler det faktum at landet gikk i lockdown midt i mars. Inneslutningstiltakene  ble opphevet i midten av juni.

Dette betyr at i løpet av første halvår ble nesten en fjerdedel av Spanias bruttonasjonalprodukt (BNP) borte på grunn av de strenge restriksjonene som ble innført for å dempe koronavirusepidemien. Den tapte produksjonen utgjør rundt € 300 milliarder, et tall som ville være nok til å dekke pensjonsutbetalinger for Spanias 10 millioner pensjonister i to år. Ifølge INE falt Spanias BNP på årsbasis med 22,1%. Tallene viser at koronaviruskrisen har avsluttet seks år med jevn vekst som fulgte etter en langvarig lavkonjunktur utløst av finanskrisen i 2008.

Tallene i Spania er dårligere enn i andre utviklede økonomier som er berørt av  pandemien som nylig har gitt ut sine egne indikatorer. Tysklands økonomi krympet 10,1% i første kvartal; USA sank med 9,5%, og Frankrike sank 13,8%. Dette gjenspeiler to realiteter. På den ene siden ble Spania tvunget til å vedta strengere inneslutningstiltak enn andre land, et faktum som støttes av mobilitetsrapporter publisert av Google. På den andre siden er den spanske økonomien mer avhengig av turisme – som bidrar med 12,3% til BNP – og andre tjenester som er avhengige av menneskelig samhandling. Dette setter Spania i en mer sårbar posisjon for konsekvensene forårsaket av pandemien.

INEs historiske data går tilbake til 1970, og viser ingenting nesten like ille som årets tall. Selv under den verste av den forrige krisen, i første kvartal 2009, falt BNP bare 2,6%. For å finne noe som ligner på 2020, er det nødvendig å se tilbake på 1900- og til og med 1800-tallet. Anslag fra den økonomiske historikeren Leandro Prados de la Escosura viser at i 1936 sank den spanske økonomien til en årlig rate på 26,8%, i gjennomsnitt 6,7% hvert kvartal. Historikere har også beregnet at i 1868 tapte økonomien 13,3% på grunn av en finanskrise forårsaket av jernbaneinvesteringer og dårlige avlinger. I 1896 falt BNP med 10% etter hvert som landet kjempet med i den cubanske uavhengighetskrigen. Dataene som ble utgitt på fredag ​​bekrefter prognosene gjort av nasjonalbanken, som hadde ventet at økonomien skulle vise et fall på  mellom 16% og 21,8% i andre kvartal.

AV:TOM BJØRNØ