Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019, og som seg hør og bør, vekker det stort sett misnøye i vide kretser.

Regjeringen skryter av at de er innenfor handlingsreglen ved at de bare bruker 2,7 prosent av oljefondets overskudd neste år. Dette fondet tjener likevel så mye penger nå at 2,7 prosent av overskuddet tilsvarer ca 233 milliarder kroner, som er drøyt 20 prosent av hele budsjettet på 1117 milliarder kroner. Det at budsjettet går i balanse, betyr at Norge bruker mer enn 20 prosent mer enn de har av inntekter via skatter og utgifter. Det forteller at kostnadsnivået egentlig er 20 prosent for høyt, noe som grovt svekker landets konkurransekraft, selv med en svak kronekurs. Det er ikke bare Staten som bruker for mye penger. Husholdningene har en total gjeld på 3400 milliarder, og gjelden har økt med rundt seks prosent hvert år de siste ti årene, langt over inflasjonen.

Mens politikere og media mest fokuserer på at pengebruken er innenfor handlingsregelen, bør de heller stille seg spørsmålet om dette i lengden er bærekraftig. Kronekursen er på bunnen med en svekkelse på nesten 50 prosent på 5 år. Nå er oljeprisene på vei opp igjen, hvilket må føre til at kronekursen styrkes på sikt, noe som ytterligere vil svekke konkurransekraften. I mellomtiden vokser byråkratiet minst like mye nå som under de rødgrønne. Antall offentlige byråkrater må ned og flyttes over i produktivt arbeide. Papirflyttere gir kun utgifter og ingen inntekter der de bruker store deler av tiden i unyttige møter eller er på reiser betalt av det offentlige. Og det er mange andre utgifter man lett kan redusere. For eksempel stoppe statsfinansiering av NGO’er og bistandsindustrien. Og hvorfor skal vi betale milliarder til EU, for å få lov til å handle med dem og forsyne kontinentet med miljøvennlig energi, penger som forsvinner i et dypt pengesluk.

Andre ting som burde fjernes er pressestøtten og NRK-avgiften. Dette er utrangerte ordninger som bidrar til å holde liv i unødvendige avisredaksjoner, der nyhetene hovedsaklig kommer fra en aktør, nemlig venstrevridde formidlere i NTB. Politikerne burde sendes på studietur til Finland for å se hva de får til, med et langt lavere BNP enn Norge. Vi er ikke veldig imponert over hva denne regjeringen får til. Venstre bør jo være fornøyd, de får langt større gjennomslag for sin politikk enn Frp, som har gjort det til en vane å sluke kameler. Den politikk som partiet representer i dag er det helt motsatte av hva de på mange felt sto for før valget i 2013. Siv Jensen er en skygge av seg selv, og synes mer opptatt av å tekkes sine venninner Erna og Trine enn sine egne velgere. Det vil kunne ende med et Frp stabilt under 10 prosent og grobunn for et nytt innvandringskritisk parti som vi har sett i stadig flere land. Siv Jensen synes å ha mistet gangsynet. Dessverre ser det ut som om de fleste i saueflokken følger henne til stupet.

Det var greit nok da forslag fra Frp ble stoppet av opposisjonen i Stortinget. Da var det synlig for velgerne hva partiet ønsket. I dag gidder de tydeligvis ikke engang å ta en kamp innad i regjeringen. Ta for eksempel Color Line som nå ifølge regjeringen får lov til å sette 700 norske sjøfolk i land og bli erstattet med billigere utlendinger. Frp gikk høyt på banen da forslaget kom før det ble utsatt i våres. Utsettelsen og motstanden i Frp ga sjøfolkene håp. Men neida. Opp som en løve og ned som en dott. Av alle stiftelser er det kun HRS (Human Right Watch) som er innvandrerkritisk, og den eneste som har fått sitt tilskudd kuttet med nesten 30 prosent. Til sammenlikning får de ekstreme i Antirasistisk senter millioner kastende etter seg. Det samme med en rekke andre aktører som skriker etter flere innvandrere. HRS er naturligvis skuffet over at partiet de nesten har vært et talerør for, er de eneste som mister støtte, av en regjering FRP er en del av. Den sinnsvake sukkeravgiften på saft og mineralvann fortsetter til tross for at Frp hele tiden bedyrer at de er mot den. Det står ikke til troende. Nei, trekk dere heller ut. Dette har ingen hensikt.

AV: TOM BJØRNØ