Stortinget mot “folket” i Acersaken

Etter nesten fem timer lang debatt stemte Stortinget 22. mars for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Den såkalte Acer-avtalen engasjerer den norske grasrota i veldig sterk grad. Kun 8,8 prosent av befolkningen sa de var tilhengere av at Norge skal bli med i Acer, ifølge en meningsmåling Sentio utførte i mars. Kritikerne mener at landet ved å si ja til avtalen mister råderetten over egne kraftressurser. Noen kritikere frykter dessuten at avtalen kan føre til krav om at Norge må bygge ere utenlandskabler og at det igjen skal kunne drive kraftprisene opp, ettersom disse er høyere i de andre europeiske landene. Avtalen ble behandlet og vedtatt i Stortinget 22. mars med støtte fra regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og MDG. KrF , Sp, SV og Rødt stemte mot. Avtalen bygger ut fra energimarkedspakken som ble vedtatt i EU i 2009, og inneholder ere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Norge er fra før en del av EUs andre energimarkedspakke. Selv om tilhengerne bedyrer at avtalen ikke vil få noe å si for norske strømkunder, er motstanderne langt fra overbevist. For eksempel, dersom det oppstår uenigheter mellom ulike land som er omfattet av ACER, har ACER myndighet til å fatte vedtak. I Norge vil dette skje ved at det europeiske overvåkingsorganet ESA kopierer vedtakene ACER gjør. ESAs beslutning sendes så over til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi (RME). RME vil ikke kunne påvirkes av norske myndigheter.

Avtalen vil i følge mange, innebære en myndighetsoverføring, eller suverenitetsavståelse fra Norge til EU. I slike saker kan det kreves tre fjerdedels ertall på Stortinget ( Grunnlovens paragraf 115). Justisdepartementets lovavdeling mente dette ikke var nødvendig fordi myndighetsoverføringen ikke er så stor at et flertall på tre firedeler kreves. Både professor Eivind Smith, som er ekspert på offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), og professor og tidligere dekan for Det juridiske fakultet ved UiO, Hans Petter Graver, mener Justisdepartementets tolkning er gal.

Avtalen fører Norge inn et enda tettere samarbeid med EU, noe mange slett ikke liker. EU-motstanden er enorm i Norge, og nå vokser det også frem en bevegelse som vil ha Norge ut av EØS-avtalen. Arbeiderpartiet sa ja, mens LO sa nei. Noe av begrunnelsen for dette er frykten for hvordan energisamarbeidet kan utvikle seg på sikt. Et viktig argument fra fagbevegelsen er frykten for dyrere strøm. Olje- og energiminister Terje Søviknes avviser at kraftsamarbeidet vil føre til vesentlig høyere strømpriser. Så vil tiden vise om Norge med dette på sikt mister grep over egen kraft. Noen kritikere går så langt som å si at “Norge gir bort arvesølvet” til EU.

AV: TOM BJØRNØ

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar