Hodekål har de fleste av oss spist så lenge vi husker. Det er en gammel kulturplante og har hatt en sentral plass i matlagingen, både nord i Europa, og enda lengre her rundt Middelhavet. Visste du at kål har et høyere innhold av vitamin C enn appelsiner? Kålen er absolutt som supermat å regne, i tillegg er den rimelig og lett tilgjengelig hele året! Kanskje du vil prøve litt kålsaft mot mageproblemer, eller mot kviser? Eller et omslag med kålblader for å lege sår?

Litt om hodekål

Opphavet til alle kålvekster er strandkålen som vokser vilt i Middelhavsområdet. Den hvite hodekålen har vært i det sørøstlige Middelhavsområdet i nesten 5000 år. Romerne tok denne grønnsaken med seg og spredte den til resten av Europa. På denne tiden brukte de hodekålen som legemiddel. Det var først mot 1600 tallet av hvitkål ble dyrket i nord Europa. Hodekålen er utrolig hardfør og derfor godt egnet til kalde land. Den egner seg også godt til lagring over lengre tid. Hodekål, eller hvitkål, som den også kalles, består av tettpakkete blader som danner et hode. Hodekålen er litt sprø, søt og saftig. De mest vanlige typene hodekål er hvitkål, rødkål, spisskål og savoykål. De har fått navnet hodekål da de har samme form som et menneskehode.

Helsefordeler med hodekål

Kål er virkelig det vi kaller supermat. Det er en rekke studier som dokumenter hodekålens gunstige virkning på immunforsvaret vårt på grunn av det høye innholdet av glukosinolater og pektin. Den er rik på mineraler og vitaminer. Kål er spesielt en god kilde til C-vitamin og til Folat. Hodekålen har også et høyt innhold av antioksidanter som er viktige for oss. Alle typer kål har et høyt innhold av fiber som hjelper til så magen fungerer slik den skal. Når magen fungerer så har vi det bra, og det påvirker velvære og helse, og ikke minst humøret. Om du ikke har spist mye kål, kan du starte litt forsiktig, da du kan bli litt oppblåst. Dette avtar når kroppen har vent seg til kålen, og da kan du øke kål i maten.

Hodekålen er uten tvil en grønnsak som er med på å minske faren for tykktarmskreft samt hjerte- og karsykdommer. Både Vitamin C og folat er viktige plantestoffer som er viktige for oss. C-vitamin er en antioksidant som blant annet bidrar til å bygge samt vedlikeholde av collagen, og beskytter også cellene våre mot oksidativt som igjen bidrar til frisk og fin hud. C-vitaminet er også viktig for at immunsystemet vårt holder seg frisk. Folat hjelper til så vi holder oss våkne og opplagte hele dagen. De viktigste plantestoffene i kålen er isotiocyanter, disse er blant annet kreftforebyggende. Forskning viser at kålekstrakt er et bra middel mot magesår. Kålsaft skal også være bra mot eksem og kviser. Et kålblad på øyet kan dempe ubehaget ved en øyebetennelse.Tradisjonelt har kålblader vært brukt som sårhelende middel på grunn av sin immunstimulerende virkning.Hodekål bør vi altså bruke mye mer av. Hippokrates, «legevitenskapens far», forstod dette allerede for 2400 år siden. Han kalte kål «grønnsaken med de tusen dyder».

Hodekål i matlagingen

Hodekålen er i seg selv en enkel og lettvint grønnsak å bruke. Du kan raspe den i rå tilstand, og da ha i råkostsalater, og i andre salater. Du kan lage strimler og ha i med andre grønnsaker. Kålen kan kokes, bakes, stues, dampes eller wokes. Den kan brukes i gryteretter, som fårikål, og i kålstuing. Dersom kålen varmebehandles over lengre tid mister den endel av de gode egenskapene, derfor kan det lønne seg heller å woke eller koke den raskt, og i mindre mengder vann. Jo mindre du koker kålen, desto sunnere er den altså. For å være sikker på at du får en frisk og fin hodekål skal den ha tett knyttede og glatte ytterblader. Kålhodet skal være uten hakk og helt jevn og glatt. Den skal ha en frisk farge, og være fri for insekter og jord. Kålhodene oppbevares best i kjøleskap, helst i plast da de da holder lengre. Vokslaget som er utenpå bladene beskytter kålen mot uttørking og gjør at den holder seg godt.

AV: TINE MERETE SANBOE