Norge har i åresvis vært betegnet som «annerledeslandet». Men det spørs om ikke naboen i øst går Norge en høy gang. De siste årene har det vært mye snakk om “svenske tilstander” – hvordan utsikten til Sverige i utlandet de siste tiårene har gått fra karakteren «eksemplarisk» til «avskrekkende». Tidligere har kritikken hovedsakelig handlet om en eksepsjonell innvandrings- og kjønnspolitikk, men nå dukker det også opp et nytt område – Sveriges merkelige måte å bekjempe koronaepidemien.

I Danmark er det stor bekymring blant eldre, spesielt de som er i faresonen, for å bli utsatt for pendlere fra Sverige i pleie og omsorg. Tilliten til de som oppfatter den nonchalante svenske måten å håndtere koronakrisen på, er lav. Hundrevis av mennesker bosatt i Sverige jobber i eldreomsorg og pleie på motsatt side av broen. Eldre dansker føler ikke at myndighetene i Sverige tar koronaepidemien like alvorlig som i Danmark. Bekymringen for å bli smittet av de svenske gjestearbeiderne er derfor stor. Formelt gjelder de samme retningslinjene for å unngå smitte for gjestearbeidere fra Sverige som for innenlandske danske ansatte, selv når de er i Sverige. Mange stoler imidlertid ikke på dette i lys av det faktum at det svenske folkehelsebyrået, med sin sterkt kritiserte leder Anders Tegnell, har i forkant redusert risikoen og at restriksjonene i Sverige er betydelig svakere enn i Danmark og de fleste andre land.

Nå kreves det at den danske regjeringen tester de svenske gjestearbeiderne for coronavirus. Noe av det som engasjerer mange dansker er mangelen på krav til såkalt sosial distanse i Sverige. Her er det fortsatt tillatt offentlige samlinger på 500 personer, mens maksimalt 10 personer har vært grensen i Danmark. Nå vil danskene redusere dette til to. Dette betyr at det er store forskjeller i risikoen for overføring. I flere andre sammenlignbare land, som Tyskland, Storbritannia og Polen, har også bare to personer lov til å møtes om gangen. Videre er nesten alle restauranter i Danmark stengt, mens mange i Sverige fortsatt har lov til å holde åpent. Det er ikke bare blant eldre i Danmark at det negative Sverige-bildet knyttet til coronaen er etablert. Til og med politikere uttrykker nå frykt og forståelse for bekymringen for at Sveriges mer avslappede holdning til smittebekjempelse skal ramme det danske folket.

– Det er ganske forståelig at det er en bekymring med tanke på de store forskjellene mellom Danmark og Sverige, forklarer for eksempel den borgerlige Venstres Johannes Hecht-Nielsen, som også er styreleder i Care Board i Helsingör. At det ikke bare handler om ubegrunnede danske rykter spredt om svensker, bekreftes av at frykten også deles av svensker som jobber i dansk pleie og omsorg. Her vurderes det ikke at de ansvarlige i Sverige tar korona-situasjonen alvorlig nok. En av dem sier at hennes danske kolleger er bekymret for at hun pendler, og uttrykker kritikk for at hun ikke har fått noen informasjon fra myndighetene i Sverige om hun kan fortsette å følge de mer sjenerøse svenske reglene eller tilpasse livet sitt til de hardere danske reglene. – Noen kolleger er litt bekymret for at jeg pendler fra Sverige. Men jeg har ikke fått noen direktiver om hvordan jeg skal forholde meg til de danske retningslinjene hjemme i Sverige. Jeg er en av dem som mener at Sverige ikke tar situasjonen alvorlig nok, sier den svenske helsearbeideren.

Mange undrer seg også over hvordan forskjellige representanter for svenske myndigheter som er ansvarlige for å bekjempe coronaepidemien gir helt forskjellig informasjon om hvor alvorlig situasjonen er. Stockholms helsedirektør, Björn Eriksson, forklarte i en skjebnesvangertale på en pressekonferanse onsdag at «stormen er over oss» – dette etter at 18 mennesker døde i hovedstaden på ett døgn. Omtrent samtidig uttalte Folkehelsetatens statsepidemiolog, Anders Tegnell, at «situasjonen er stabil» og sa at det ikke er noen grunn til økt bekymring.

I Kina, der coronaepidemien startet og viruset antas å ha sin opprinnelse, har tøffe metoder for å spre infeksjonen ført til overgangen fra å være det mest rammede landet i verden til flere dager på rad uten å ha en eneste ny bekreftet ny corona-sak. Den «svenske modellen» som hovedsakelig er basert på frivillige borgere, får ikke mye ros i Kina. Sverige beskrives her som ”et svart hull for coronavirus». Uvilligheten i Sverige til å stenge skoler for å stoppe spredningen av det dødelige viruset blant barn, er også noe som blir stilt spørsmål ved i utlandet. I land som Hellas, Frankrike, Italia og Spania er det et portforbud for alle aktiviteter bortsett fra det vesentlige som å handle mat, gå til apoteket og besøke helsepersonell. Brudd på forbudene kan føre til bøter og i noen tilfeller fengsel. I Sverige har helseledere og politikere nøyet seg med å komme med anbefalinger. Det er lov å gå på restaurant, treningsstudio, kino og teater samt andre forestillinger med opptil 500 mennesker i salen. Samtidig ber myndighetene frivillig grunn til å holde en sosial avstand på 1,5 til 2 meter til andre mennesker, noe som ofte ikke er mulig istore forsamlinger. På andre måter nøyer folk i Sverige seg med å anbefale de som er syke om å være hjemme og andre å vaske hendene. I Statens TV-agenda uttrykte henholdsvis nåværende og tidligere statlig epidemiolog Anders Tegnell og Johan Giesecke synspunktet om at det er farligere for folkehelsen å sitte inne hele tiden, og at innbyggerne bør dra ut i vårsola på en piknik.

Man kan faktisk lure på om svenskene vil ha så mange smittede som mulig. I går, onsdag fikk ansatte ved Sahlgrenska sykehus i Gøteborg nye direktiver om hvordan man kan jobbe med pasienter som kan være smittet med coronaviruset, noe som betyr at de ikke lenger trenger å bruke oral beskyttelse. Direktivet strider mot anbefalinger fra Folkehelsetilsynet og har skapt bekymring hos personalet. I følge verneombudet Isabelle Yalcintas var beskjeden at munnbind «ikke er nødvendig». De ansatte ba om å få vite hvor direktivet kom fra og hvorfor, og ble fortalt at de skulle komme tilbake med svar. Når de føler at de ikke har tid til å vente på svar, innledet de i stedet forespørselen om et arbeidsmiljøtiltak og krever blant annet at arbeidsgiver følger anbefalingene fra Folkehelsetilsynet. I følge Yalcintas har noen ansatte fulgt de nye direktivene mens andre uansett brukte munnbind, skriver Gøteborgsposten.

AV:TOM BJØRNØ