Ta flått på alvor!
Skaubjønn, skaumann, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte, sugar m.m. er alle navn som brukes, men som oftest kalles den bare flått eller skogflått.
Den flåtten vi kjenner fra Norge forekommer hovedsakelig i kyst- og dalområder med løvskog, kratt og frodig underskog. Det er det ikke så mye av på Costa Blanca. Derfor viser kartet fra “European Centre for Disease Prevention and Control” at denne flåtten med det mystiske navnet “Ixodes ricinus” ikke er noen plage her. Vi har imidlertid en annen type, “Rhipicephalus sanguineus”, også kalt den brune hundeflåtten, som er utbredt i middelhavsområdet og i Sør-Europa. Den spanske betegnelsen for flått er “garrapatas”.
“Rhipicephalus sanguineus” klarer ikke norske vintre, men trives innendørs, derfor kalles den husflått i Norge. Husflåtten kan bære med seg en rekke mikrober som kan forårsake ulike sykdommer, hvorav den mest alvorlige er Boutonneuse feber. Denne flåtten påvises sjelden i Norge, og da som regel hos hund som har vært i utlandet. Rhipicephalus sanguineus (husflått) kan være plagsom for både dyr og mennesker. Flåtten formerer seg raskt og kan produsere fire generasjoner i løpet av et år. Flåtten er en såkalt ”tre-verts flått” som betyr at den har tre utviklingsstadier som trenger å suge blod fra verten. Hovedsakelig bruker Rh. sanguineus hund som vertsdyr, men de kan spise blod fra andre arter inkludert katt, smågnagere, fugl og mennesker.
Med middelhavsflåtten er altså ikke borreliose problemet, derimot Boutonneuse feber (også kalt flekket middelhavs feber, en sykdom som et resultat av en infeksjon forårsaket av bakterien Rickettsia conorii og overført av husflåtten. Boutonneuse feber kan ses mange steder rundt om i verden, selv om den er endemisk i landene rundt Middelhavet. Denne sykdommen ble først beskrevet i Tunisia i 1910 av Conor og Bruch og ble kalt boutonneuse (fransk for “flekket”) på grunn av sine papulære hudutslettskarakteristikker. Etter en inkubasjonsperiode på rundt syv dager manifesterer sykdommen seg med kulderystelser, høy feber, muskel- og leddssmerter, alvorlig hodepine og fotofobi. Ved bittet dannes en svart, sårholdig skorpe. Rundt den fjerde dagen vises et utbredt utslett, først makulært og deretter makulopapulært, og noen ganger petechialt, se bilde.
De viktigste tiltakene for å unngå sykdom er, bortsett fra å unngå flåttbitt, å fjerne flått raskt hvis man blir bitt. Sykdommen som hyppigst opptrer etter flåttbitt i Norge er som nevnt borreliose. En annen sykdom man kan få etter flåttbitt er skogflåttencefalitt (TBE). Det finnes ingen forhåndstiltak mot borreliose, men det finnes vaksine mot den langt sjeldnere sykdommen skogflåttencefalitt (TBE). TBE er vanligst å finne sammen med Taigaflått. Denne er utbredt i nordvestlige Russland, Finland og Baltikum. Den har også gjort inntog i Sverige og det er bare et spørsmål om tid før den også blir en plage i Norge, spesielt i de nordligste fylkene. Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig for å redusere risikoen for at den overfører sykdomsfremkallende mikroorganismer. Bruk en pinsett eller flåttfjerner for å fjerne flåtten. Ta tak helt inne ved huden og dra flåtten rett ut. Voksne flått kan sitte godt fast og er enklere å fjerne hvis man vrir mens man drar dem ut.
En del flått kan inneholde bakterier, som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Det er bakterien Borrelia Burgdorfi som gjør deg syk. Overføring av bakterier fra flåtten til mennesket skjer som oftest etter at den har bitt seg fast i mer enn ett døgn. Det gjelder således å være rask. Borreliose forekommer i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag. Flest tilfeller er de siste årene registrert i Østfold, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene og Møre og Romsdal. Man anslår at mellom 300 og 400 får alvorlig flåttinfeksjon i Norge årlig.
De vanligste symptomene ved første stadium av borreliose, er et rosa eller rødt utslett og influensalignende symptomer. Utslettet kommer vanligvis én eller to uker etter at du ble bitt, og sitter ved bittstedet. Noen får et ringformet mønster av røde og hvite ringer, men ikke alle får utslettet. Influensalignende symptomer er hodepine, feber og muskelsmerter. Ubehandlet infeksjon kan spre seg til nervesystemet og ledd. Du kan miste kontrollen over noen av musklene i ansiktet eller få smerter, nummenhet eller vansker med kraft og koordinasjon i deler av kroppen. Hovne ledd er et annet symptom som kan oppstå uten behandling. Dette kalles borrelia-artritt. Artritt betyr leddbetennelse. Noen få personer får også hjernehinnebetennelse (meningitt), dvs at hinnene som dekker hjernen, er betente. Langtkommen borreliose kan på toppen av det hele forårsake hjerteproblemer. Flåttbitt skal man derfor ta på alvor. Etter en tur i skog og mark er det smart å ta en dusj og sjekke kroppen for disse krapylene.
AV: TOM BJØRNØ
