Til lands og til vanns: AMFIBIEBILEN

Det hele startet i 1936 i Tyskland, i Fallersleben. Ideen om å lage en bil som kunne kjøre på vannet hadde lenge ulmet på diverse bilfabrikker rundt om i verden. I Europa forberedte landene seg på uroligheter fra Tyskland, og krig ble det. Andre verdenskrig var igang og den tyske hær hadde mange finurlige ønsker om spesielle militære kjøretøyer, deriblant de som kunne bevege seg på og under vann.

Volkswagen Schwimmvagen så dagens lys i 1941. Det var ved Volkswagens fabrikk i Fallersleben i Wolfsburg og Porches anlegg i Stuttgart. Kjøretøyet fikk betegnelsen 128 og 166 Schwimmvagen, det var en 4-hjuls-drevet “AMFIBIEBIL“ med motor og andre mekaniske enheter fra Kubelwagen, en 4-hjuls drevet Kubel-Beetle komandobil. Alt dette var bygget på understellet til Folkevogna (bobla), men karosseriet måtte bygges helt om for å få problemfri kjøring på vannet.

Det var bilkonstruktør Erwin Komenda som sto for denne utviklingen, hos Ambi Budd i Berlin. Det ble bygget 15.584 eks. av type 166 Schwimmvagen fra 1941 til 1944. 14276 ble til i Fallersleben og 1.308 ble laget hos Porche. Det ble de mest masseproduserte Amfibium i bilens historie. Det er kun 163 kjente eks. igjen av Schwimmvagen idag, og bare 13 stk. har overlevd uten restaurering, så de er 100% originale.

Tekniske detaljer:

Alle Schwimmvagen type 166 var 4-hjuls-drevet med bare to gir, kun første og revers i enkelte modeller. Diffrensialsperre på front og bakaksel. Når man skulle kjøre ut på vannet brukte man et nedfeltbart propelldeksel som var montert over motoren bak, når det kom i posisjon ble det en enkel kopling med  drivakselen. Propellen kunne bare drive bilen fremover, så i vann var det bare to muligheter, enten padle eller kjøre på land og så sette Amfibiet i revers og la hjulenes rotasjon langsomt drive bilen tilbake. Forhjulene virket som ror, så rattet ble brukt både på land og til vanns.

Da krigen omsider var over hadde de fleste bilfabrikker begynt å tumle med tanker om slike kjøretøyer for det sivile markedet. Det gjorde at i 1961 ble den første Amfibiebilen registrert på en sivil person. Amphicar Modell 770 ble lansert i 1961 og vist på New York Auto Show. Bilen som var produsert i Vest Tyskland ble markedsført fra 1961 til 1968. Produksjonen ble stoppet i 1965. Designeren for denne bilen het Hans Trippel og den ble laget i Quandt-Konsernet i Lubeck og Berlin-Borsigwalde med totalt 3878 eks. Amfibiebilen ble drevet frem av en 4-sylindret Triumph motor på 1147 c.c. Den var testet til 38.3 hestekrefter. Fremdriften besto av to propeller montert under støtfangeren bak. Bilen var forøvrig laget av stål, og i årene som kom ble det byttet om på flere motortyper. 1 1968 stoppet det opp p.g.a. myndighetenes utslippsregler. I 1965 krysset to Amphicars den engelske kanal i 6.1 med bølger og ditto vind, det kaller jeg en bragd…

Lyndon B. Johnson var kjent som en eier av en Amphicar, som han brukte på sin eiendom i Texas hvor han også hadde en privat sjø. 

For å gjøre ett hopp til dagens konstruksjoner av Amfibiebiler har det skjedd veldig mye. Den Amerikanske Amfibieprodusenten NOUVOYAGE har laget en modell som heter “ Trender “. Den er faktisk elektrisk, drevet av 4-elmotorer, en for hvert hjul og som byr på 130 hestekrefter og oppnår en toppfart på 137 kmt, og det synes jeg skulle holde når hele stasen veier 6.1 tonn.

Men det er på veien, når den får vann som underlag skjer det andre ting, da overtar en dieselmotor på hele 537 hk, og det gjør en toppfart på 28 knop. Da er det godt å ha en tank som rommer 500 liter. Dette er ingen konseptbil, den produseres så det er bare å løpe og kjøpe. Du får den for ca. 35 millioner kroner.

Ha en fin dag ! 

Kjør pent.

AV: TERJE HAGEN

DEL OG LIK

Legg igjen en kommentar