Jubel lyder i en hemmelig kommandosentral. På skjermen har en ny russisk rakettkaster forsvunnet i en sky av splinter og røyk. Et team av ukrainske droneoperatører jobber milevis bak frontlinjen og prøver å snu krigen mot Kremls styrker. Det mest effektive våpenet i deres arsenal er den tyrkiskproduserte Bayraktar TB2. Den svever 160 meter over slagmarken og leverer døden ved å trykke på en knapp. Ryktet er så skremmende at det har inspirert en kjærlighetssang som har gått viralt i Ukraina og til og med et videospill.

Bayraktarene er lette og med en liten profil designet for å unngå antiluftsystemer og forbli uoppdaget så lenge som mulig, og veier inn på mindre enn en sjettedel av USAs flaggskip Predator-drone. Samtidig hjelper vingespennet på 12 meter til at den holder seg i luften så lenge som 30 timer. God tid til å slippe løs de fire laserstyrte missilene. Russland mangler i mellomtiden noen angrepsdroner. I stedet er de avhengige av rekognoseringskjøretøyer for å lede artilleriet sitt. Og der den amerikanske Predator-dronen koster rundt 350 millioner kroner, kan den tyrkiske ekvivalenten kjøpes for mindre enn 9 millioner.

Bayraktars suksess har sementert Tyrkias status som en av verdens ledende droneprodusenter. Til tross for nære forbindelser med Russland, har Ankara lenge støttet Ukraina ved å sende nye Bayraktars de siste månedene, i tillegg til rundt to dusin det har solgt til Kiev siden 2019. Enda mer bekymringsfullt for befalene i Moskva var nyheten i fjor om at Ukraina hadde slått til en avtale om å samprodusere TB2 lokalt som en del av en partnerskapsavtale.

De siste årene har Tyrkia i det stille bevæpnet land i Russlands bakgård med avansert romfartsteknologi. De tidligere sovjetrepublikkene Kirgisistan og Turkmenistan har signert avtaler for tyrkiskproduserte droner, mens Aserbajdsjan brukte dem med ødeleggende effekt mot Kremls nære allierte, Armenia, i fjor i den korte krigen om Nagorno-Karabakh. Polen, Libya, Nigeria og Marokko er også på listen over nasjoner som har forsyningsavtaler med Ankara for angrepsdronen. Kostnadene er ikke bare tiltalende for land med mindre forsvarsbudsjetter. Det gjør også TB2 mer brukbar: Operatører som de i Kiev er mer fornøyde med å fly dem i høyrisikooppdrag over fiendtlig kontrollert luftrom.

Selskapet som produserer TB2, Baykar, drives av den 42 år gamle Selçuk Bayraktar. Den tidligere ingeniørstudenten ved MIT, hvis navn kan oversettes som ‘fanebærer’, er gift med den yngre datteren til den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Paret sies å være nære presidenten. Tyrkias hær opererer nå mer enn 140 Bayraktarer, noe som betyr at dens evner langt overgår Storbritannia, som har en flåte på bare ti amerikanske Reaper-angreps-UAVer, allerede to tiår gamle. Bayraktar har bidratt til å gjøre Ankaras styrker selvforsynt når det kommer til luftkraft, til tross for at de tidligere har vært sterkt avhengig av utenlandsk import. Produksjonen har bare økt siden 2019, da Washington kastet Tyrkia ut av F-35 krigsflyordningen etter at Ankara bestemte seg for å kjøpe russiskproduserte luftvernsystemer.

Arbeidet er nå i gang med den nye Akinci-dronen, som er utstyrt med større stealth-evner, topp overvåkingsteknologi og ny mottiltaksmaskinvare som vil hindre fiendens forsøk på å hacke dronen digitalt ut av himmelen. Tidligere denne måneden, akkurat da Russland begynte sin invasjon, kunngjorde Baykar at de hadde testet Akinci med hell. Selçuk Bayraktar lovet at det vil være «den kraftigste og mest kampdyktige væpnede UAV i sin klasse i verden».

Russiske analytikere er uten tvil også bekymret for Tyrkias dronesvermteknologi, som kobler sammen et stort antall dødelige UAV-er i et koordinert angrep. Informasjon mates mellom dronene, noe som betyr at AI ombord bedre kan bestemme mål uavhengig av et kommandosenter. Og teknologien har allerede bevist seg mot Moskva-støttede styrker. I 2020 brukte Tyrkia en sverm for å angripe syriske kjemiske krigføringsdepoter og missilsystemer som gjengjeldelse for døden til 33 soldater nær den tyrkisk-syriske grensen. Så langt er det bare israelerne som har vært i stand til å demonstrere lignende teknologi. Tyrkias evne til å utvikle svært sofistikerte – og avgjørende billige – luftfartøyer begynner å omforme konflikter rundt om i verden. Nå tilbyr denne nye dronesupermakten Ukraina en livline i kampen mot Vladimir Putin.