Spenningen mellom USA og Kina øker betraktelig, også den militære. USA har nå valgt å sende to hangarskipsgrupper til Sørkinahavet. De er anført av USS Ronald Reagan, som er flaggskip i Carrier Strike Group 5 og USS Nimitz og dens Carrier Strike Group 11.I flåten til USS Ronald Reagan følger det med sju destroyere og tre kryssere, samt 90 fly og helikoptre. USS Nimitz har følge av to kryssere og ei gruppe destroyere. Det er dermed en formidabel flåte USA sender mot Kinas nære farvann. Skipene er satt opp med atomvåpen og andre strategiske og taktiske våpen.

Spenningen mellom Kina og USA øker proposjonalt med nye saker som dukker opp. Noe av det første president Donald Trump gjorde etter at han var satt inn som president i 2017, var å gjennomgå handelsforbindelsene mellom de to landene. Han forlangte større likhet i betingelsene, noe som har ført til en nervekrig med gjensidige tollsatser og restriksjoner. Huawei er et godt eksempel. Urolighetene i Hong Kong det siste året har ikke gjort det lettere. Trump har aldri lagt skjul på at han støtter opprøret i den tidligere britiske kolonien. På toppen av en rekke betente saker, kom Covid-19, eller Kinaviruset som Trump kaller det. Han mener Kina sviktet totalt da landet lot hundretusener reise ut av landet, mens de selv stengte ned innenrikstrafikken etter at de visste hvor smittsom dette viruset var.

Samtidig øker også spenningen mellom Kina og Taiwan. Folkerepublikken ser på Taiwan som en del av Kina og anerkjenner det ikke som sjølstendig stat. Taiwan har da heller ingen anerkjennelse som stat blant de fleste av verdens land, heller ikke i Vesten, nettopp fordi Kinas kommunistparti stilte som betingelser overfor andre land at det kun var ett Kina, og det var dem. Derimot har Taiwan uformell forbindelse med svært mange land, også Kina. Kina har aldri gitt opp strategien med gjenforening og har heller aldri frasagt seg retten til å bruke militærmakt for å oppnå det. De økonomiske forbindelsene mellom Taiwan og fastlandet er omfattende og ikke minst høyteknologiske firmaer fra Taiwan har investert mye på fastlandet. Et av de viktigste er iPhone-produsenten Foxconn. Det har sett ut som om økonomiene på øya og på fastlandet langsomt ville gro sammen til en politisk gjenforening ville komme som et sluttprodukt av det. Men de siste par årene har Taiwan prøvd å lokke disse bedriftene «hjem igjen». Og i 2020 har det falt harde ord mellom partene.

Taiwan anklager kinesisk flyvåpen og marine for å krenke taiwanesisk farvann og luftrom. USA har vært Taiwans garantist i alle år, men nå advarer Su Chi, tidligere generalsekretær i Taiwans nasjonale sikkerhetsråd mot å tro at USA vil komme dem til unnsetning i tilfelle et angrep fra fastlandet. Han mener at det er ønsketenkning å tro at USA vil intervenere militært i en slik situasjon.

AV:TOM BJØRNØ

Arkiv