Verken virus eller den økonomiske nedgangen som følge av dette ga noe klart forsvarsel om hvordan den katalanske politiske scenen ville se ut etter søndagens regionale valg. Resultatene viser at det katalanske sosialistpartiet (PSC) ble største parti i antall stemmer, ledet av tidligere helseminister Salvador Illa, med 33 seter i den regionale forsamlingen, men det var ikke nok å beseire de pro-katalanske uavhengighetspartiene, som kom styrket ut av valget.

Spesielt bemerkelsesverdig var suksessen til høyrepartiet Vox, som nå er den fjerde største gruppen i det katalanske parlamentet med 11 seter. Partiet har sett lignende suksess både på regionalt og nasjonalt nivå, og er for tiden det tredje- største i det spanske Underhuset, Cortes. Resultatet i Catalonia på søndag gjør Vox til det viktigste største partiet på den politiske høyresiden når det gjelder å bekjempe uavhengighetskravet fra de katalanske nasjonalistpartiene. Etter å ha vunnet flest seter ved valget i 2017, så Ciudadanos at velgerstøtten forsvant i går, – de tok bare seks seter – et av de største valgnederlag som noensinne har blitt sett i Catalonia. Partido Popular (PP) mistet også et sete og satt igjen med bare tre. Den katalanske grenen av venstreorienterte Podemos, En Comú Podem tok åtte seter som sist. Det antikapitalistiske CUP-partiet sikret i mellomtiden sitt beste resultat noensinne, med ni seter i parlamentet.

På grunnlag av disse resultatene kan partiene for uavhengighet igjen danne en regjering. Men PSC kan også prøve å gjøre en avtale med En Comú Podem og ERC, og dermed danne en venstreblokk -regjering som sentralregjeringen i Madrid, som består av en koalisjon av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, og som regjerer i mindretall takket være støtte fra en rekke andre grupper, inkludert ERC. Skulle derimot uavhengighetsblokken klare å gjøre en avtale, ville ERC som største parti i koalisjonen ha ansvaret og overta fra Junts per Catalunya, som fikk flest seter i 2017. Det ville la ERC sette dagsorden for den kommende politiske perioden og flytte den bort fra den ensidige tilnærmingen til uavhengighet fastsatt av Junts ‘leder og tidligere regionale leder Carles Puigdemont, som fortsetter å leve i selvpålagt eksil i Brussel etter å ha flyktet fra Spania for å unngå arrest i kjølvannet løsrivelsesforsøket i 2017. De andre lederne av det mislykkede bruddforsøket ble dømt og fengslet i Høyesterett for anklager inkludert oppvigling. ERC er for å oppnå en tverrpolitisk pakt for å avholde en lovlig avstemning om regionens fremtid i Spania.

For første gang klarte de katalanske partiene som jobber for uavhengighet å sikre seg mer enn 50% av stemmene, men valgdeltakelsen var veldig lav, bare 54%. Et av de disse partiene, det katalanske europeiske demokratiske partiet (PdeCAT), ledet av den tidligere regionale lederen Artur Mas, fikk ingen seter i søndagens valg, og partiene som jobber for uavhengighet har veldig forskjellige politikk bortsett fra ønsket om et uavhengig Catalonia. Dessuten har mange av disse partiene erkjent at 50% av stemmene ikke er tilstrekkelig til å erklære uavhengighet, og det er heller ikke nok til å reformere regionens lover som angir hvordan Katalonia skal styres. Realiteten er at de uavhengige partiene klarte å overstige 50% av stemmene med 630 000 færre stemmer enn de fikk ved valget i 2017, og med bare støtte fra 26% av de stemmeberettigede. Å etablere et levedyktig regjeringsflertall blant de prouavhengige kan bli vanskelig nok, men et flertall av venstrepartiene ser ut til å være et enda mer komplisert alternativ. For selv om PSC, En Comú Podem og ERC har et klart flertall, uttalte sistnevnte parti kategorisk at de ikke ville gjøre noen form for avtale med sosialistene under valgkampen.

Loven fastsetter en 20-dagers periode fra nå til å utforme en ny regjering. Etter at fristen er utløpt, vil parlamentets talsmann ha ti dager på seg til å snakke med de politiske partiene og foreslå en kandidat til lederskapet. Etter det vil det bli holdt en debatt om investitur. En kandidat vil trenge et absolutt flertall for å vinne i den første avstemningsrunden, og hvis dette mislykkes, vil en andre runde finne sted 48 timer senere der et enkelt flertall er nok (flere ja stemmer enn nei). Hvis ingen kandidater lykkes, kan flere avstemminger finne sted i løpet av en to-måneders periode, hvoretter nye valg vil bli utlyst hvis ingen kandidater lykkes. Dette skjedde nesten i 2015, til CUP gikk med på å gi sin støtte i bytte mot at Artur Mas ble byttet ut i siste øyeblikk. Søndagens valg var det fjerde som ble holdt i regionen siden Mas startet prosessen for uavhengighet i 2010.

AV: TOM BJØRNØ